Mitt navn er Tine H-E. Andreassen Lopes og kommer fra Bergen. Den 24 november 2003 startet jeg opp Prosjektet Håpet, Barn og Familie i Brasil.

Da jeg skulle starte mitt prosjekt, var hovedtanken å forhindre at barna havnet på gaten. Ved å gripe tak i problemene i hjemmet, øker sjansene for å lykkes. Det kreves i dette tilfellet mindre ressurser i og med barna har et hjem og foreldrene tar sin ”del” av ansvaret. I nærområdet er det store problemer som alkohol og narkotika misbruk. Problemene følger hverandre, slik at kriminaliteten og arbeidsledigheten blir forhøyet. Mange ungdommer har lite å ta seg til, lite eller ingen skolegang og driver gatelangs. Tanken er å forebygge dette. Barna på dagsenteret følges opp gjennom hjelp til skolegang og oppfølging i hjemmet. Vi gir dem dermed et håp om at en bedre fremtid finnes!

 

Per dags dato har vi et maks antall barn på 80. Vi ønsker å  kunne følge opp hvert enkelt barn, og tar derfor ikke inn ubegrenset. Andre prosjekter har kapasitet til å ta inn flere barn. De legger vekk fokus på utdanning og konsentrerer seg heller om et større aktivitetstilbud. Dette er vel og bra, men hjelper lite når de senere skal stå på egne ben.

 

Den 24.november 2003 åpnet prosjektet Håpet, Barn og Familie. De 8 første barna og familiene deres fikk gladmeldingen om plass, og sammen lærer, en barnehagetante og en kokk begynte vi det nye eventyret...

Dagene starter kl 07.00. Barna får til sammen fire måltider i løpet av dagen. Dagen går  med til lek, undervisning i form av lekselesning, forbredning til prøver, hjelp i vanskelige fag, håndarbeid psykologgrupper ol. Skoledagen er delt i to, med formiddags- og ettermiddagsskole, noe som betyr at det bare er to- og treåringene som er her hele dagen, mens de andre er her halv dag. Kl 17.00 avsluttes dagen, og barna blir hentet av sine foreldre. 
Senteret kan etterhvert tilby barna en rekke ulike aktiviteter. Vi har ansatt to lærere. En for barneskolen og en for ungdomsskolen. Disse hjelper barna bl.a med lekser, forberedelse til prøver og vanskeligheter elevene har på skolen. En del av elevene har store individuelle problemer og får undervisning en-til-en eller i grupper på to eller tre. I tillegg til ”vanlig” undervisning jobber de mye med ulike prosjekter og har bl.a klart å innføre en flott lesekultur blant barna der de synes det er gøy å lese.  Så fort barna kan lese og skrive får de begynne med engelskundervisning. I Brasil er det ytterst få som snakker engelsk, så med denne kunnskapen øker mulighetene for jobb betraktlig. Vi håper etterhvert å få i gang enda flere aktiviteter, finne talenter hos barna og utvikle disse.

 

Vi har også en håndarbeidslærer og barna lærer alt fra maling, hekling, gjennbruk av resirkulerbart materiell ol. I tillegg har vi to psykologer som jbber med barna i grupper innen mange forskjellige okmråder som respekt, selvtillig, seksualundervisning, musikk o.l.

Her er også lek en viktig del av hverdagen. Barna får være barn og leke og ha det kjekt uten bekymringer.

Både håndarbeidslæreren og en av psykologenen jobber også med to mødregrupper her på senteret.Vi jobber med å hjelpe familiene og dette er et av tilbudene vi har til mødrene. Vi har også en sosionom som jobber med familiene og som bl.a. veileder og orienterer familier i forhold til diverse rettigheter de har til ulike trygder, i jobbsammenheng, med familieproblemer osv. Mange av mødrene som har deltatt i disse gruppene eller som har fått veiledning har kommet seg ut i arbeid eller klarer å tjene penger på håndarbeidet sitt.

 

For og få plass ved prosjektet må foreldrene dokumentere at barna deltar i den offentlige skolen. Også i Brasil er det obligatorisk skolegang, men desverre blir mange holdt igjen hjemme for å jobbe eller passe mindre søsken. I disse tilfellene hjelper vi dem med mat, klær og annet som trengs slik at ungene kan fortsette på skolen. Flere mødre har ikke hatt mulighet til å arbeide pga barna. I flere av de tilfellene hvor barna har fått plass på senteret har mødrene kommet seg ut i jobb, og situasjonen har blitt betraktelig bedre i hjemmet.

 

Dette er et prosjekt som jeg har startet selv og driver på eget initiativ. Jeg har valgt å holde meg utenfor store organisasjoner, blant annet på grunn av de store administrative kostnadene. Ved at jeg driver for meg selv, gjør at det også blir lettere å arbeide for det jeg føler det er størst behov for i det området jeg bor i.

Det er selvfølgelig ikke lett å drive alene, ikke minst med tanke på det økonomiske. Til nå har det vært arrangert veldedighetsmiddager, basarer, loppemarkeder o.l. Jeg har vært rundt og snakket med kjente og ukjente, fått i gang fadderordning, vært i media og har på den måten formidlet mitt budskap. Etterhvert er ønsket å få et større og bredere kontaktnett, og med det øke inntektene. Dermed vil jeg i fremtiden kunne nå ut til flere trengende. Vi er avhhengige av all den hjelpen vi kan få!