Ukenytt uke 20

Paa onsdag denne uka dro Doan tilbake til Norge. Det ble mye klemming og “du faar ikke lov til aa dra” fra barna, og en del graating fra de ansatte. Doan og Alexandro hadde en siste runde i capoeira-sirkelen, og Doan fikk t-skjorter og et kort fra de ansatte. Alle var ganske triste resten av dagen, og folk gaar stadig rundt og sier at de savner Doan. Doan gjorde en fantastisk jobb som frivillig i de fire maanedene han var paa prosjektet, og var svaert godt likt av alle.

De to siste ukene har jeg hatt en ny frivillig med meg i engelsktimene. Hun heter Fernanda og bor en kort gaatur unna prosjektet. Akkurat naa gaar hun paa engelskkurs inne I Taubate, og ville gjerne vaere med i engelsktimene her paa prosjektet for aa faa praktisert mer engelsk. Barna liker henne veldig godt, og hun hjelper meg naar jeg ikke vet hva noe heter paa portugisisk.

Denne uka har det vaert utrolig varmt. Det har vaert knallblaa himmel og stekende sol hele tiden. Spesielt paa onsdag var det helt vanvittig varmt, og folk trakk seg til skyggene. Foerst paa 17. mai kom skyene tilbake.  

For tiden foregaar det et spennende prosjekt her paa Haapet. Det skal lages en stor frukt- og groennsakshage her paa prosjektet, hvor vi kan dyrke vaare egne frukter og groennsaker. Hagen skal ligge utenfor frivillighuset, og den kommer til aa bli 15 meter lang og 6 meter bred. Akkurat naa er grunnen til det som skal bli drivhuset hvor vi kan dyrke groennsaker i ferd med aa bli bygget. Vi venter fortsatt paa mer materiale, men hagen begynner naa aa ta form, og det er flott. Det blir spennende aa se det ferdige resultatet. Frukt- og groennsakshagen er ikke bare bra aa ha fordi vi kan dyrke vaar egen mat; den kan ogsaa brukes i undervisningssammenheng. Barna vil nok ha mye glede av hagen naar den blir ferdig!

-          Ane

Ukesnytt; uke 19

På mandag fikk vi et koselig besøk av en gjeng med små kattunger. De hadde kommet seg inn oppe ved huset til Leninha, og nå gikk de nysgjerrig rundt på prosjektet. Barna ble henrykte, og koste og klappet på dem hele tiden. Noen av barna endte også opp med å ta med en kattunge hjem.

Sala de jogos (spill- og lekerommet på norsk) holder på å bli malt om. Doan og Alexandro har malt veggene og denne uka har Doan og Jhoicy tegnet opp et kjempefint tog med dyr og mange andre figurer på som skal gå langs veggene i rommet. Etter at toget er malt, kommer det til å bli riktig så fint der inne.

På torsdag og fredag hadde vi salg av klær og sko her på prosjektet. Alt som var til salgs var ting som folk har donert. Det var et rikt utvalg av klær, sko og leker. Det var mange som kom for å kjøpe klær til en billig penge, og vi fikk solgt mye.

På torsdag fikk vi en stor donasjon av frukt og grønt fra Mesa Brasil. Donasjonen ble levert til prosjektet, og ungdommene var flinke og hjalp til med å bære kasser. Også på torsdags- og lørdagsmarkedet fikk vi inn mye frukt og grønnsaker.

Denne uka har noen av morgenene vært iskalde. Når sola dukker opp utover formiddagen, pleier det som regel å bli kjempevarmt, så temperaturene varierer veldig for tiden. Doan og jeg går hele tiden rundt og hutrer og klager over at det er så kaldt, og vi får stadig høre at for oss som kommer fra snø- og kuldelandet Norge, burde ikke dette være noe å klage over. Og det er jo egentlig sant.

-          Ane

Ukesnytt; uke 18

På mandag var Tine innom byen for å hente ei norsk jente, som har nå studert i Taubate en god stund. Først nå fikk hun vite om Håpet, hadde hun lyst å bidra som frivillig, så derfor kom hun på besøk for å bli bedre kjent med Prosjektet. Dette er kjempebra, med tanke på at det er så mye som skjer med Prosjektet akkurat nå at et par hjelpende hender ikke hadde vært noe annet enn positivt!

På tirsdag, kom endelig vår lille Sarah tilbake, etter å ha vært borte i nesten 2 uker, på grunn av bronkitt. Tydeligvis var hun også savnet, for hun gikk ikke gjennom dagen uten å bli klemt og kysset hit og pine! Det virket også som om hun var virkelig blid for å få komme tilbake til Prosjektet og fikk være med vennene sine, for hun hadde mye energi og glede å dele med de andre ungene!

Etter å ha hatt fri på onsdag, ble det mye lek og moro på ungene på torsdag. Da ble det fotball, hoppe tau, dansing og stol leken. Tydeligvis var det så det så artig at både ansatte og frivillige var med på å hoppe tau!

På fredagen var det planlagt at Tine skulle få en gave som både ungene, ansatte og frivillige har bidratt med. Etter rutinemøtet til de ansatte på fredag, var både ungene og ansatte samlet for å overrekke gaven til henne. Resultatet ble nysgjerrige unger som klynget seg opp ved gaven og tok på den, og en ganske så overrasket Tine!

Torsdag og lørdagsmarkedet har blitt veldig rutinearbeid, for alt går så veldig lettvint. Folk står tilnærmet klart med donasjoner og venter på at vi skal komme og hente det. I tillegg får Tine fortelle om Prosjektet på lørdagsmarkedet, flere blir kjent med Prosjektet, og Prosjektet får stadig flere kontakter som har lyst å bidra. Kjempebra for Prosjektet!

-          Doan

I går (fredag) fikk jeg en fantastisk presang som jeg aldri vil glemme! En svane laget av origami og en kurv full av oppmuntrende lapper for tøffe dager, skrevet av tidligere frivillige fra de siste 10 årene, ansatte og barna på senteret. Helt fantastisk, ble veldig glad! Tusen takk til alle som har vært med å bidra og spesielt til Doan som har brukt de siste tre månedene til å lage den fantastiske svanen!

Tine

Ukesnytt; uke 17

En rolig uke på prosjektet er nå tilbakelagt. Det har blitt mye leking denne uka. På fredag tegnet vi for eksempel opp to baner for de yngste barna, og de løp, hinket og hoppet om kapp. Det var det stor stemning blant barna. Vi har ellers også sittet mye ute i finværet og lekt med leker. 

På tirsdag bestemte Alexandro seg for å sage opp det gamle veltede treet som har ligget på bakken en stund utenfor frivillighuset. Han har planer om å lage både bord og stoler av treet som kan brukes på prosjektet. Noe var uheldigvis feil med sagen, så han ble derfor ikke ferdig denne uka og må fortsette til uka som kommer.

Vanessa og Ana Paula er nå ferdig med å friske opp figurene som er malt på veggene rundt matsalen. Nå har alle figurene fått et nytt strøk med maling, og de ser kjempefine ut.

I helgen dro Tine, Doan, Kevyn, Samara og jeg på besøk til et barnehjem. Barnehjemmet ligger i en by som heter Mogi, en times kjøring fra Taubate. Tine jobbet på dette barnehjemmet for ti år siden. Det var få barn der akkurat denne helgen, for de fleste var på helgebesøk hos sine respektive familier. Men vi fikk møte noen av barna og også mange av de ansatte. Vi kom på lørdags formiddag og ble til dagen etter. På søndagen ble vi med til kirken og var med på gudstjeneste og påfølgende lunsj.
Det var spennende å få oppleve et brasiliansk barnehjem. I følge Tine er barnehjemmet blitt betraktelig mye bedre på de ti årene siden hun jobbet der. Det er nå mye renere og mer ryddig, det er blitt flere og større rom til å sove på, og maten er også blitt mye bedre. Men mange av de som jobber på barnehjemmet har selv bodd der som barn, og de har ingen utdannelse eller opplæring i å jobbe med barn. Både Doan og jeg syntes det var vanskelig å skille hvem som var ungdommer som bodde på barnehjemmet og hvem som var ansatte.
Ettersom vi var borte på lørdagen var det Marina, Leninha og Alexandro som representerte prosjektet på markedet.

-          Ane

Ukesnytt; uke 16

Uka startet med at alle faktorene for at det skulle være færrest unger på Prosjektet slo inn; at det var mandag, at det hadde regnet mye gjennom natta og at det var kaldt på morgen. Mandagen gikk mer eller mindre med på å rydde opp på Prosjektet etter bønnestuingsfesten som var på lørdag.

På tirsdag var deler av Barreiro, samt Prosjektet tåkelagt. Resultatet ble at de fleste ansatte kom med både jakke og lue, mens for ungenes del var ikke aktivitetsnivået deres merkbart lavere til tross for kulden!

Midt i uka tok en av ungene, Adriano og spurte om få å rydde opp engelskrommet. Da ble det til at Ane og Adriano ryddet opp engelskrommet, som nå ser mye mer ryddig ut med bøker satt opp på rekke og rad. Det er flott å se at ungene på Prosjektet også tar initiativ og bidrar med det de kan.

På torsdag fikk vi som alltid besøk av macacos (aper). Tilfeldigvis knakk en svær grein som apene klatret på. Resultatet ble at greinen tok med seg både aper og ledninger på veien ned. Heldigvis var det ingen barn som lekte der og da, og for apen sin del virket det som om den kom uskadet fra hendelsen. På kvelden kunne ikke Tine og Ane være med inn på markedet for å spørre om donasjoner for Prosjektet. Da ble det til at Alexandro(capoeira-læreren) og jeg dro inn til byen med litt usikkerhet over hvor mye vi skulle få uten Tine og Ane. Da var det godt å se at selv uten Tine til stede var det folk som gjenkjente oss fra Prosjektet (vi gikk med Prosjektet-frivillig t-skjorte) og kom med donasjoner uten å ha blitt spurt. Resultatet ble at bilen ble stappet med både kasser og poser av donasjoner, suksess!

Denne uka har generelt vært merkbart veldig mye kaldere enn ellers, og ettersom årstidene i Brasil er motsatt av det i Norge, kommer gradestokken bare til å jobbe seg blåere for hver dag helt fram til juni. Resultatet har blitt at flere av ungene og ansatte har kommet med både jakke og lue, og at når sola først kommer fram så sitter de fleste i sola og nyter den mens de kan!

-          Doan

Da har vi akkurat avsluttet en fantastisk dag på senteret! Vi har hatt åpen fest der vi har solgt middag, kake og annet godt i tillegg til bingo. I fjor solgte vi 250 middager, og i år hadde vi regnet med 380. Vi solgte hele 400 middager, og tømte alt vi hadde laget til. I tillegg gikk alt av kaker, brus og jus, og det var helt fult på bingoen med mange som koste seg. Mange kom til senteret for første gang, så jeg hadde fullt opp med omvisninger og forklaringer på hva "Håpet" er og hvordan vi jobber og ikke minst hvordan folk kan være med å hjelpe.
Dagen i dag kan beskrives med ett ord, suksess!
Tusen takk til alle ansatte, frivillige og støttespillere!!
Mandag kommer bildene!

Tine

Ukesnytt; uke 14

Etter en 4 dagers langhelg, startet uka på en tirsdag. Da hadde barna nådd et kritisk høyt energi-nivå, og all denne energien skulle ut! Så heldig som jeg var, fikk jeg lov til å være offer for all den energien til Leninha sin gjeng. Resultatet ble ikke noe overraskende; jeg endte opp på bakken mens de minste hadde det kjempeartig mens de lekte noe som lignet på kongen-på-haugen oppå meg, stående.

Dagen etter gikk en av de minste tom for energi, antageligvis etter å ha hatt for høyt energiforbruk. For selveste Samara duppet av under lunsjen og sovnet ved matbordet. Da var det ‘’tio’’ som fikk lov å bære henne til sovesalen sin. Senere på dagen tok Ane og jeg oss en tur innom frisøren, for de to minste (etter å ha fått sovet litt), hadde nemlig åpnet en frisørsalong. Det kunne virke som om Jamily var litt sjalu da hun så at Samara fikk stelle noe lengre jentehår, men var allikevel resultatorientert og behandlet kunden sin fint. Da dagen nærmet seg slutten takket jeg for meg tidligere etter å ha blitt dårlige utover dagen.

På torsdag var Tine og Ane innom markedet for å spørre om donasjoner, og denne gangen, var Samara og Kevyn med. Mens på lørdag ble ungene til Tine byttet ut med Marina(kunst og håndverk lærer). Resultatet fra begge dagene var veldig positivt. Jeg lærte også det at tilnærmet alt av frukt og grønt som kommer til senteret den dag i dag, er donasjoner. Dette gjør det lettere for kjøkkenteamet å lage sunnere mat for barna uten at det går utover økonomien til Prosjektet, noe som er veldig positivt på alle måter.

-          Doan

Bilder ligger på bildegalleriet

Ukesnytt uke 13

Uka startet med strålende sol og varme. Silvana var borte på mandagen, så jeg ble med Leninha og hentet de minste ungene på skolen. Solen stekte, og jeg visste faktisk ikke at det kunne bli så varmt her i Barreiro.

Mandagen hadde jeg også min første engelsktime. Forrige uke ble jeg med når Doan hadde timer med barna, og denne uken fikk jeg prøve meg. På tirsdagen hadde jeg tre klasser. Jeg må si at uttalen er blitt bedre allerede fra forrige uke, og det er jo selvfølgelig veldig positivt. På onsdagen hadde jeg først 8. og 9. klasse sammen og deretter 6. klasse. Åttende og niendeklassingene hadde jeg gruet meg litt til, for timen i forrige uke var ikke akkurat noen suksess. De bråkte forferdelig mye og det hele endte med at Ana Paula kom og ga dem kraftig tilsnakk. Men denne timen var kanskje den beste jeg hadde denne uka. Ungdommene tok raskt til seg det jeg lærte dem, og jeg følte at jeg fikk bra kontakt med klassen. Litt vanskeligere var det med sjetteklassingene. De fortalte meg at den engelsken de lærer på skolen er annerledes enn den vi lærer bort her på Prosjektet. Jeg har vært klar over dette, men jeg visste ikke at elevene selv var så frustrerte. De beskrev læreren sin med alt annet enn sjarmerende ordelag. Det er for så vidt bra at de er klar over at engelskundervisningen de får på skolen er dårlig (for det er den!), men det er jo allikevel veldig forvirrende for dem å skulle lære helt forskjellige ting på skolen og på Prosjektet. Alt i alt må jeg likevel si at jeg liker veldig godt å være engelsklærer her på Prosjektet, og jeg håper jeg kan fortsette med det fremover.

Tirsdagen var ikke like strålende som mandagen, det regnet mot slutten av dagen og Rafael, Jamily og Samara hadde alle en dårlig dag. Dette var den store gråtedagen, de virket helt utrøstelige.

Onsdagen gikk med til forberedelser til påskefesten på torsdagen. Doan og jeg hadde forberedt et slags rebusløp til barna. Forrige uke ble vi med Douglas inn til Taubaté og kjøpte 140 påskeegg i sjokolade, altså to til hvert barn. Dette skulle være premien for å fullføre rebusløpet. Doan kokte egg som vi skulle bruke, og etterpå malte vi dem i påskefarger. Barna var på sin side i full sving med å lage epler som de dyppet i sjokolade og strøssel. Disse skulle de få spise dagen etter.

Så kom torsdagen og den store påskefesten. Det var sol og varmt igjen. Ana Paula var dessuten tilbake fra ferie. Morgenen begynte travelt for Doan og meg. Vi hadde mye vi måtte ordne til rebusløpet. Vi hadde satt opp til sammen fem poster som alle måtte gjennom. Barna skulle deles inn i grupper og rullere på de fire første postene. Når alle hadde gjennomført de fire første postene, skulle en og en gruppe fullføre den femte og siste posten. På den første posten skulle barna sette sammen bokstaver til å bli tall på engelsk. For hvert tall de klarte fikk de et egg som de skulle balansere på en skje i munnen mens de gikk over fotballbanen. Dette klarte de med glans. På den andre posten skulle de også sette sammen bokstaver, men denne gangen var det farger på engelsk. For hver farge de klarte, fikk de en ball som de skulle kaste på en plastflaske med et ukokt egg oppå. Målet var å velte flasken slik at egget knuste. Denne posten viste seg å være litt vanskeligere enn den første, men det var utrolig spennende og barna var veldig med. Den tredje posten var å hjelpe en trist påskehare (godt spilt av Vanessa), som trengte hjelp til å finne ti egg som lå gjemt rundt omkring. Barna løp rundt og sanket egg. Den fjerde posten var å balansere et egg på en duk, samtidig som man gikk nedover trappa fra undervisningsbygget. Barna var utrolig flinke og ble raskt ferdig med postene. Så måtte alle vente i matsalen, før en og en gruppe fikk komme ut og prøve seg på den siste posten. Oppgaven var at en frivillig fra hvert lag skulle stikke ansiktet ned i et fat med mel og finne et egg som lå gjemt i melet. Så måtte han eller hun fiske opp egget med munnen. Å bruke hendene var ikke lov. Barna klarte også denne oppgaven, og det ble mye latter når man så de kritthvite ansiktene til de som hadde klart å få opp egget. Etterpå fikk hver gruppe gå bort til påskeharen som nå hadde en kurv fylt med sjokoladeegg. Barna fikk beskjed om å vente med å spise sjokoladen til etter lunsj. Etter lunsjen var det også mer i vente for barna. Da var det nemlig satt opp et bord med enda flere sjokoladeegg, kake og godterier samt eplene barna hadde laget dagen før. Det ble mye sukker på barna denne dagen. Men alle var kjempefornøyde, og det ble en riktig så hyggelig dag.

-          Ane

Bilder ligger under bildegalleri!

Ukesnytt; uke 11

Det første som skjedde denne uka var at de minste hadde kor for resten av Prosjektet. Om det var planlagt eller ikke vet jeg ikke noe om, men det jeg vet er at vokalisten har øvd veldig mye de siste 3 ukene. Koret bestod nemlig av Rafael(vokalist), Maria Eduardo og Jamily. Resultatet ble en fin klang fra spisesalen, gjennom kjøkkenet og til pauserommet hvor Leninha satt og nøyt frokosten sin og hørte på fin morgen musikk.

Tidlig denne uka hadde jeg engelskundervisning med Gustavo (en av de som trenger å jobbes mest med) alene. Resultatet vil jeg kalle suksess, ettersom det var første time alene, og første time jeg fikk han til å si noe som helst siden jeg startet med engelskundervisning her. Så neste uke skal jeg dra timen litt lengre for å se hva vi er i stand til å lære han.

Jean hadde på torsdag musikkundervisning for de største ungene, og denne uka var det blokkfløyte som var planen. Det virket som om han hadde full kontroll mens han har timene, for resten av ungene følger veldig ivrig med som de andre timene han har hatt.

I matteundervisningen forrige uka lærte jeg de største ungene hvordan man løste ligninger, og det plukket de rimelig greit opp. Så denne uka prøvde jeg å lære dem hvorfor det gjøres slik som det gjøres og hva som egentlig skjer i ligningen, dette krever mer avanserte portugisiske ord og uttrykk; resultatet ble 4-1 til uvitenhet blant barna. Leksene var litt fram og tilbake, de som til vanlig gjør engelskleksene gjorde matteleksene, men de hadde tydeligvis forstått seg på ligninger.

Denne uka trodde jeg at jeg skulle bli ukas helt; for da Rafael (gråtende selvfølgelig) mista smukken sin og var stille i nesten 10 minutter mens jeg skulle ‘’vaske’’(Gjemte meg) smukken hans. De som virkelig ble ukas helter var utrolignok Jamily og Samara! For til frokost på fredag, holdt de seg for ørene, for de satt nemlig på samme bord som Rafael. Utrolignok fikk dette han til å være stille i ganske lenge, så dette brukte vi flere ganger gjennom dagen. Nå får vi bare vente i spenning på om han går på det samme trikset neste uke!

-          Doan

Bilder fra ukenytt ligger i bildegaleri!!!

Da var Prosjektet tilbake på fult etter ei uke ferie under karneval sesongen i Brasil! Da ble det en del nye navn å lære blant barna, både nye som kom tilbake fra ferien og nye til Prosjektet. Det tok ikke lange tida før de aller nyeste barna på Prosjektet kom i gang med lekinga; på slutten av deres første dag her på Prosjektet var de nye barna allerede dehydrert og utmattet av leking sammen med de gamle barna. Samtidig fikk jeg endelig følge barna til skole, og se barna i aksjon med de velkjente sekkene de skulle slepe etter seg og manøvrere unna all den ‘’coco’n’’(bæsj) som ligger langs skoleveien.

På tirsdag hadde jeg som frivillig min første engelskundervisning for barna i 2. og 3. klasse. Jeg startet timen med simpelt å introdusere meg selv til hver og en på engelsk, før de fikk introdusere seg selv. Førsteinntrykket jeg fikk var at det var stor forskjell på barna, noen av barna kunne godt farger og tall fra 0-10, mens noen sleit mer eller mindre med å uttale simple engelske ord og uttrykk. De skilte seg mellom barn som var vel ivrig og barn med mindre interesse og fokus. Dermed er det planlagt at barna skal få hjemmelekser til å øve på engelske ord, og neste uke blir det fulgt opp med lek og moro hvor ungene blir belønnet for innsatsen sin.

På slutten av tirsdagen kom Ida(tidligere vært frivillig, som nå for tiden studerer i Rio de Janeiro) fram til Prosjektet, og med seg hadde hun Siv Iren, ei venninne som også var klar for å dele noen fine dager med ungene. Planen deres var å bli her ut uka for å være med barna, bli en del av fellesskapet og bidra til med det de kan. Jentene ble godt tatt imot som alltid; ungene som kjente igjen Ida ble veldig glade og Siv Iren fikk mange varme velkomstklem. Jentenes andre dag fikk de ha engelskundervisning for de minste ungene. Vanligvis hadde disse ungene vært rastløse og tilnærmet ukontrollerbar, men med disse kreative løsninger fikk de til og med de minst ivrige ungene til å delta. Det var både farger, tall, sol og trær involvert, samt hode-skulder-kne-og-tå og det ble avsluttet med at en og en skulle fram og ta på forskjellige kroppsdeler som Ida sa på engelsk. 

Torsdag, ble en rutine dag hvor jeg hadde engelskundervisning for 4. klassingene. Disse var mye lettere å ha kontroll på enn de yngre gruppene, og resultatet ble mye repetisjon og improvisering for å fylle tiden. Det ble masse tid til leking med de minste, og som det veldig ofte skjer, ender jeg på bakken med altfor mange ivrige unger oppå meg, heldigvis denne dagen skulle ungene hjelpe meg opp, etter først å ha slengt seg langflatt oppå meg! Torsdagens helter ble jentene, som ga Silvana(ansatt på Prosjektet) ei hjelpende hånd med å hente ungene da Leninha ikke var helt frisk.

Uka avsluttet med at jeg hadde engelsk med 5. klassingene, og disse fortjener å skrytes opp til himmelen. Det var planlagt at disse skulle ha engelsk i 30 minutter, men ungene spurte konstant om å strekke timen lengre.De kunne overraskende mye og var kjempe ivrige. Det endte opp med at vi allerede begynte på noen av de lekene som var planlagt til neste uke, og måtte avslutte timen etter en time på grunn av lunsj. I tillegg hadde Douglas sin første time med de største i kurset ”personlig og proffesjonel utvikling”, og en lek hvor barna startet i en stor knute, og skulle løsne opp ved hjelp av samarbeide og kommunikasjon. Fredag var jentenes siste dag med barna på Prosjektet for denne gang, dermed ble det mange farvelklem på jentene.

For de nye barnas del, virker som om de aller minste savner foreldrene sine litt når dagen nærmer seg slutten. Men ukas konklusjon er at de trives, og har blitt veldig godt integrert og rutinert med tanke på leking og oppførsel.

-          Doan

I skrivende stund er jeg den nyeste og eneste frivillige her på Prosjektet, og det merkes godt ved at jeg antageligvis lærer portugisisk på rekordtid! Da jeg ankom Prosjektet hadde jeg vansker med å forstå da de ansatte spurte om navnet mitt. Mine første 2 dager var med portugisisk ordbok, men dette fant jeg fort ut ga meg lite kommunikasjon med barna, og dermed la jeg fra meg boka og lærte ved å spørre.  Da ble det mye engelsk og norsk fra min side, portugisisk fra deres side og tegnspråk fra begge sider. 

I dag, 2 uker seinere, er jeg i full stand til å gi ros til barna med hele 2 ord samt at det går mye kommunikasjon(kombinering av enkeltord) mellom meg og de ansatte på portugisisk. Dette er antageligvis grunnet at jeg er alene som frivillig, som tvinger meg til å prate mye portugisisk og spørre mye, og dermed lærer mye. Og for å nevne det, har Kevyn(sønnen til Tine) vært veldig hjelpsom som tolk. De brasilianske barna ropte alltid på han da jeg ikke forstod dem, men dette har gradvis forsvunnet denne uka. Dette er positivt fordi det viser at jeg får mer kommunikasjon med barna. Det merkes at barna har vært borti mange frivillige fra Norge; da jeg ankom Prosjektet forrige uke ble jeg veldig godt tatt imot av barna. Jeg begynte faktisk å leike ’pega-pega’ (har’n) med barna innen første time av ankomst til Prosjektet. Barna er veldig nysgjerrige og interessert i å bli kjent med deg fra aller første stund. På grunn av at det fortsatt er skolefri, så har barna vært på senteret hele tiden. Så denne uka, har Marina (håndarbeidslæreren) sammen med barna lagd fargerike parade-masker for karneval sesongen som kommer til februar. 

Midten av uke 3 lærte jeg barna origami, som endte med at jeg fikk en blomsterbukett av jentene til slutten av timen, kjempe herlig! Mens guttene virket mer opptatt av å kaste svanene opp i lufta, antageligvis i håp om at de skulle fly. På lørdagen var det åpent capoeira dag på senteret, hvor både barn og voksne som ikke var med i Prosjektet til daglig kunne delta med på. Da fikk jeg prøve meg på Capoeira for første gang, og det virker som Tine sa til meg; at med både musikk og dans i kulturen til Capoeira så er det sundt for både kropp og sjel. Capoeira er en virkelig fin del av den brasilianske kulturen.

Uke 4, mandag fikk vi besøk av 12 flotte jenter fra Soltun folkehøyskole. De driver med å reise rundt om i verden for tiden, og tok seg en tur innom Prosjektet denne uka før de dro av sted videre til São Paulo på fredag. Det så ut som barna satte virkelig pris på dette ,ettersom de fikk mange energirike ‘tia’ å leike med.  På tirsdag ble det lek og moro som de norske jentene hadde planlagt. Dermed ble det ekstra mye pega-pega, rødt og grønt lys, stiv heks, fotball og cavalo(ri på ryggen) denne uka for barna.

Til onsdagen var det planlagt en tur i en av byens park, Sitio do Pica Pau Amarelo.

Denne parken er basert på forfatteren MonteiroLobatos(Taubate var hans

hjemby) mest kjente verk; Sitio do Pica-pau Amarelo. Der fikk barna se et teaterstykke av forfatterens verk, lære mer om forfatteren samt at de fikk mat og brus og leike rundt i parken. Mot slutten av dagen var barna fortsatt proppa

med energi opptil øra, ettersom det var mye synging, hojing og klapping samtidig som det var mange blide fjes å se i bussen hele veien hjem fra byen. På torsdag ble det koblet opp Xbox kinetic (lånt til oss av psykologen vår), så barna fikk prøve seg på forskjellige spill, resultatet ble mange artige bilder av dansing og hopping. På fredagen var det planlagt en tur hjem til Marina. Turen tar ca. 30 minutter hver vei, og selv om man kunne se at det var svært slitsomt for mange av barna, var ungene på topp stemning selv om det var motbakke etter motbakke å møte. Hos Marina fikk barna både se fugler, kanin, skilpadde, spille fotball, leke med drage og hoppe tau sammen med Tine. Flere av de yngste barna var såpass nysgjerrig på skilpadden de ikke var langt unna å falle oppi dammen sammen med den. Etter mye leking var det mat, is og brus for alle, også vendte vi nesa i retningen Prosjektet og satte i mars. Da vi var tilbake i Prosjektet var tiden inne for de norske jentene å pakke og gjøre seg klare til deres neste destinasjon. Da de skulle ta avskjeder var det mange triste ansikter å se både blant barna og jentene, samt flere hadde tårer i øyekrokene.

Denne uka har vært en veldig fin opplevelse for meg, og det tror jeg gjelder både barna og jentene, som forresten fortjener en kjempestor takk for innsatsen deres denne uka!

-Doan

Ojojoj, for en uke her paa prosjektet!

Vi har hatt besok av tidligere frivillige, Dorthe og Anne Merethe med folge. Det var arti aa se hvor glade barna som kjente de blei for aa se de igjen. Og de som va ny for besokene vaare syns det va stas med nye fjes!

Denne uken var vi på besøk på et annet prosjekt i Taubate som heter Projeto Esperanca. De hadde et veldig annet opplegg enn det som er her. Der var ikke familiene og ungene involvert like lenge eller på samme måte som her. Barna og voksne var der en dag i uka eller noen timer og hadde et eller flere kurs i løpet av noen måneder så var de ferdige og nye unger kom. Det var veldig stort og fint der, men det virker litt bortkastet og ha så mye som de hadde når de bruker det så lite som de gjør. Syntes uten tvil etter og ha vært der at Håpet er mye bedre og gjør en mye større jobb en det de gjør med tanke på at her tar de seg av hele familien og blir mye mer kjent med hver enkelt og dermed blir det lettere for dem og hjelpe.

Vi var også på flere hjemme besøk. Det er veldig interessant og se hvordan barna bor og hvor forskjellig kulturen er her, sammenlignet med Norge.

En ting som er godt og se er at de av barna som ikke har så bra hus og er veldig fattige er veldig glade og koser seg på prosjektet. Prosjektet er en viktig del av deres familie og tar seg av barna på en super måte.

Barna blir flinkere og flinkere i Engelsk og hver dag når vi går til skolen stiller de mest ivrige spørsmål hele veien til skolen om hva alt forskjellig de ser og tenker på heter på engelsk.

Tiden går veldig fort og det er nå bare litt under 3 uker igjen her.

Erlend

Denne uken var det en utrolig varme og det gjorde sitt med både oss og barna. Man merker energien dras litt ut av en når det er opp mot 40 grader ute. Men det blir bedre når man får vent seg til det og nå har temperaturen sunket igjen. Men tross alt er varmen herlig!

Ettersom ukene går og vi lærer og kjenne barna forstår vi hvilken ballast mange farer med. Det er ikke enkelt og godta og innse alt, men det tikker inn likevel sakte, men sikkert. Det er viktig for oss, men i alle fall for barna at vi fokuserer på det positive fremfor det negative. Først og fremst er vår oppgave som frivillige, slik jeg ser det, å tilføre positive opplevelser og erfaringer for barna. Senere kan de se tilbake på denne tiden som god og kanskje noen føler ekstra hjelp i det. Vi prøver å gi de mestringsfølelse i blant annet engelsk, men også ellers hvis vi ser de gjør eller sier noe bra til de rundt seg. Ros er viktig, og det er kanskje ikke noen får så alt for mye av hjemme. I en kaotisk, fattig og kanskje vanskelig livssituasjon har mange av foreldre nok med å skaffe penger til mat og klær. Dette kan derfor fort gå utover barna. Derfor ser vi igjen hvor utrolig viktig og positivt prosjektet er for dem!

Ellers har det nå kommet i gang Capoeira på lørdager! Første lørdag var denne uken og det var helt supert for barna. Det kom også barn som ikke tilhørte prosjektet så dette er virkelig bra tiltak! De gjorde de vanskeligste ting og med hopp og sprell som barna elsker. Ryktet blir nok å spre seg om hvor vellykket det var så neste gang møter sikkert enda flere opp.

Jorun

 Det vil bli lagt ut nye bilder i ukene framover! Følg med!!

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2012/Oktober/Marked-i-Hapets-navn2/

Mandagen er den O store Capoeira dagen, men denne mandagen var Professor Pancho bortreist, saa det utgikk denne dagen. MEN siden Capoeira-opplegget skal bli utvidet til 2 dager i uka, og hele opplegget skal utvides til aa lage instrumenter osv, saa ble det Capoeira paa fredag Jeg, Tia Astrid og Tio Erlend, skal jo stotte dette opplegget og vi alle gleder oss til aa se hvordan

Denne uken startet med lærernes dag Mandag den 15. Oktober. Da var skolen stengt så de minste barna var på prosjektet hele dagen og de eldste kom på ettermiddagen. De 3 lærerne på prosjektet, med hjelp av noen av barna, overrasket hverandre med noen små gaver og ellers ble det en rolig dag, med litt Capoeira og engelsk, pluss at barna fikk se på film i biblioteket.

Resten av uka var veldig rolig, engelsken går bedre og bedre. De skjønner nok at det kan være viktig for dem og kunne litt engelsk og det er sikkert morsomt for de som skjønner mest og innse at de kan klare og forme enkle setninger og gjøre seg forstått.

Jorun nevnte i ukenytt i uke 40 at han som har Capoeira på prosjektet gjør en super jobb og at barna liker han veldig godt.

Jeg bestemte meg for og bli en ”fadder” for Capoeiraen slik at han kunne få litt igjen for den fantastiske jobber han gjør og at kunne komme 2 ganger i uken, så fra neste uke skal han være på prosjektet hver Mandag og Fredag.

Som sagt så har det vært en rolig uke uten noe spesielt som har skjedd. Det virker som om barna trives veldig godt på prosjektet og det er flere som foretrekker og være der foran og gå på skolen, noe som er positivt for HåpetJ

Erlend

Ukenytt uke 41

Ukene flyr avgaarde og vi nordmenn her ved Haapet har snart bare en maaned igjen. Tiden gaar nesten litt for fort, men da maa man bare utnytte tiden man har igjen paa best mulig maate.

Mandagen´s Capoeira blir alltid godt mottatt av barna, dette er noe som alle kan gjore, bedyrer Capoeira mester, Alexandro. (Kanskje til og med oss nordmenn?) Kanskje neste ukenytt vil inneholde sjokkerte nordmenns beretninger om hvor enkelt dette var, eller kanskje beretninger om stive muskler vi ikke visste vi hadde?

Da er det sagt, dere faar vente i spenning!

Noe som er helt sikkert er  at vi har observert at noen av barna har utmerket seg allerede med en imponerende kroppsbeherskelse og med finurlige hopp vi ikke trodde var mulig hos saa smaa unger. Men,jo, lille Nicolas paa 8 aar, folger spent med naar Capoeiramesteren gir instrukser og utforer dette med stor respekt og innlevelse.

De laerer ikke bare om trinnene, rytmene og sangene, men ogsaa om aa jobbe sammen og ha respekt for hverandre. Samt at det er forbud mot alkohol, royk og dop hvis du er Capoeira mester. Utrulig positivt!!  

Mandagens utflukt, omtalt i et tidligere innlegg, var og veldig populaert for de minste.

Ellers saa begynner vi aa bli mer og mer trygg paa engelskeundervisningen og opplever av mange av barna folger ivrig med og viser at de allerede kan mye. Noen av barna har veldig mye aggresjon og liten konsentrasjon i seg og trenger litt ekstra hjelp, noe som kan vaere en utfordring i et klasserom med bare en laerer. Da er det godt at vi er flere i timene, som kan gi litt ekstra oppmerksomhet til de som trenger det. ”Gutten paa Sykkelen” har vi brukt mye i timene. Her repeterer de fargene og fargelegger. Lille Gustavo paa 7 aar, er en av disse barna som trenger litt ekstra oppmerksomhet. Da vi skulle tegne, skjonte vi fort at han ikke kunne saa mye og dermed trengte litt ekstra veiledning, MYE ros og positiv oppmerksomhet.

Smilet rundt munnen hans naar vi var ferdige, varmet ekstra mye.

Under hjemmebesokene vi har, faar vi se hvordan barna har det hjemme og vi faar ogsaa vite litt om bakgrunnen deres. Under noen av engelsktimene blir vi litt perplekse naar vi skal laere barna aa si ; I have a house, I like to play with my brother osv og noen av elevene ikke har noe hus, bare et skur de bor i. Eller ingen kontakt med mor, far eller sosken.. Dette er toff kost for oss, men vi blir og mer og mer overbevist om hvor viktig dette prosjektet er for barna. Hvor viktig det er aa ha en trygg plass aa komme til, hvor en blir sett og hvor en faar dekket viktige behov for kropp og sinn. Hvor en faar muligheten til aa faa hjelp til aa styre sitt liv i en bedre retning. Kanskje blir Adriano en kjent sanger, kanskje bli Nicolas en annerkjent Capoeira-mester, kanskje faar Leo et trygt liv med en jobb han trives i og en familie...? Vi maa jo haape paa det beste.

For vi er jo paa Haapet.......

Dette kunne ha vaert avslutningen paa ukenytt, men det er det ikke. For denne uken avsluttet nemlig med en stor fest! Det var Barnas dag paa fredag, da var det stengt her paa Haapet, men anledningen for aa feire her gikk ikke i fra oss! Saa vi hadde fest paa torsdag istedet.

Ballonger i alle farger var hengt opp, synet av disse gjorde onsdag ettermidags anstrengelser verdt det! Tine kom ogsaa med et ballbasseng, som var veldig populaert. Barna var veldig ivrige, og noen ganger litt for ivrige, da ballene floy alle veier. Leken; ”Onde fica..” ( Hvor er..) hvor vi gjemte dem under alle ballene, og de laa og ventet paa det rett oyeblikket for aa sprette fram, var kjempegoy! ”Pega pega” (Du kan ikke ta meg leken) ble og lekt i ballbassenget. Som egentlig var forbeholdt de smaa barna, men utover dagen dukket noen av de eldre barna opp og paa ”mystisk” vis hadde de faatt store kvinnelige attributter og skulderputer som kunne vaert hentet rett utfra 80-tallet. 

Kl 09.00 kom selveste Batman og den entreen han gjorde, vil vi nok aldri glemme!

Barna flokket seg rundt han, spurte en masse sporsmaal og jeg tror nok de fleste hadde en drom om aa laane drakten hans.. ( Kanskje ved et litt kaldere vaer, for det maatte ha vaert veldig varmt..) Batman fikk en omvisning paa senteret etterfulgt av sin haerskare av beundrere. Til og med de minste som syns han var litt skummel og som hoppet opp paa naermeste voksnes arm, ville folge etter. Men paa en god armlengdes avstand J

For han dro ble det selvfolgelig en fotosession og mange av barna, de voksne og vi ( Erlend, sonnen Joakim og jeg)  ble foreviget med selveste B. Og han maatte jo selvfolgelig faa en gave foer han dro! Det fortjente han.

Tiaene Vanessa og Paulinha hadde ordnet diskotek med ekte diskolys og sto i front for ”dansemovesene” som undertegnede kjente igjen fra Zumbatimene i Norge ;) De eldre jentene var litt sjenerte i begynnelsen, for det var jo tross alt noen av de kjekke guttene der. Men de kom seg etterhvert. Lille Joakim, sonnen til Erlend, var herlig frimodig og sprang og danset uten et snev sjenanse. Lille Hellen paa 3 aar, var og litt av et syn, der hun sto litt utenfor ringen i sin egen verden og gjorde store hoftebevegelser, som er en brasilianer verdig!

Ingen fest uten godteri! Alle fikk godteri, hamburger, brus og deilig frukt og saa lykkelige og fornoyde ut ved dagens slutt.. Og selvfolgelig maatte alle ballonger sprenges foer dagen va omme!

For det var en heidundrende fest og en fantastisk avslutning paa en innholdsrik uke J

Tia Astrid

Denne uken har vi brukt litt tid på å komme inn i engelsken. Det er stor variasjon på hva barna kan. Noen tar det lett og uttalen kommer naturlig, mens andre synes det er vanskelig. Det er veldig fint når noen av barna som strever, men ønsker å lære kommer bort. Denne uken kom en av de eldste gutta bort og spurte om jeg kunne hjelpe han før timen startet. Denne gutten har lærevansker, men ønsker som sagt å lære mer engelsk.

Hei,

da har vi hatt enda en fin uke på Håpet og vi (Erlend og Jorun) har nå vært her i en måned og Astrid i 3 uker. Jeg syntes tiden her går rakere og raskere for hver uke som går noe som nok har en sammenheng med at vi føler oss mer og mer ”hjemme” og at barna føler seg tryggere på oss for hver dag.

Hei!

Jeg og Erlend har nå vært på senteret i tre uker. Vi studerer barnevern på Lillehammer og har vår praksisperiode her. Astrid har vært her i nesten to uker og jobber som frivillig. Ukene har gått veldig fort, og det har vært masse inntrykk.

Da har vi vært så heldige å få sponset hele turen til utdanningsmessen fra Folk as. De har i mange år vært gode støttespillere for Prosjektet og vi er veldig takknemlige for støtten fra dem. De vil i tillegg til å sponse turen gi oss enda mer støtte til utdanning! Tusen hjertelig takk!

Gå gjerne inn på sidene deres på facebook Folk as og lik dem!

Tine

Dette prosjektet er et initiativ til en god lesekultur. Vi har jobbet med dette siden senterets start i 2003 og er veldig fornøyd med hva vi har fått til blant barna og ungdommen på senteret.  Vi ønsker nå å åpne biblioteket på senteret til alle i bydgen og andre utenfor noen dager i uken.

Høydepunkter fra denne uken har vært nyklekkede kyllinger, nok en avskjedsrunde og riskspilling. Og været har fortsatt vært av begredelig kvalitet.

Vintermaaneden Juni er kommet med kaldere vaer og mye forskjolelser. Brasilianere landet rundt varmer likevel opp med de tradisjonelle Junifestene sine med cowboydans rundt baalet og varm vin. Paa prosjeket har solen endelig kommet tilbake og med den -  betydelig flere barn. Capoeira og Michael Jackson har ogsaa bidratt til aa oke stemnignen blandt glade barn i Barreiro.

Denne uken har stort sett handlet om regn, både metaforisk som reelt. På mandag dro Dorthe, Maria, Sandra og Victoria hjem til Norge og det ble en heller tårevåt seanse.  Mange triste barn, ansatte og frivillige. Forhåpentligvis er ikke dette den siste gangen disse jentene er å finne i Brasil, så det blir vel noen gjensyn fremover.

Vi gikk inn i en ny uke, som for fire av de frivillige var den siste uka på prosjektet. Vi fortsatte som vanlig med maleprosjektene våre, men vi fikk også dratt på sirkus, noe som ble ukens høydepunkt.

Vi var endelig klare til å starte oppussing av det nye engelskrommet. De frivillige fikk hjelp av Vanessa og Ana Paula, de to utekontaktene, til å lage tegninger for å gjøre det mer lærervennlig. Etter mange timer med maling, sa vi oss endelig fornøyde. Rommet er nå preget av regnbuer, engelske ord og uttrykk. Vi håper alle frivillige framover blir fornøyde med rommet, og tar det flittig i bruk!

Uken begynte med rolige regnværsdager, få barn og mye innetid. Til 17 mai på torsdag var det i midlertidig blitt strålende solskinn og ungene var i hundre fra de kom til de dro. Ellers har vi hatt loppemarked denne uken for å selge unna restene fra innsamlingsaksjonen og vi har hatt besøk av tidligere frivillige Anne Marta med familie og jentene (Victoria, Dorthe og Sandra) kom hjem fra et ukers opphold i Argentina

Denne uken har vi fortsatt oppussingsprosjektet fra forrige uke, denne uken på engelskrommet. Det har vært stor aktivitet alle dager og vi har fått god hjelp fra ungdommene. Spørreundersøkelser for familiene angående prosjektet og barnas fremtid er satt i gang og mødregruppen har også startet opp igjen etter en pause.

Etter en helg med mye regn var det godt å våkne opp til sol og blå himmel.

Denne uken har det vært full påskestemning på prosjektet. På tross av den korte ferien i slutten av uken, var påsken likevel veldig sentral, da det minnes om en av de viktigste begivenhetene i brasilianernes tro. I løpet av uken har barna ved prosjektet blitt informert om det historiske rundt høytiden. For at kunnskapen enklest skal sette seg hos elevene, har vi frivillige og lærerne laget undervisningen i konkurranseform hvor spørsmål blir besvart gjennom lek og moro. I engelsken ble det for eksempel spilt påskebingo for å lære gloser, og deretter skulle elevene finne de engelske glosene i et kryssord.

Denne uken har vi hatt besøk av en ny gruppe fra Soltun folkehøyskole. Det var en veldig hyggelig gruppe på åtte stykker som var veldig ivrige på å delta i hverdagen her på prosjektet. De har startet dagene med oss klokken sju, vært med i engelskundervisning, hjulpet Silvana og Leninha og til og med hjulpet oss frivillige med dovasken!

Da var det kommet en ny arbeidsuke etter karnevalsferien, og jeg må si vi gledet oss. Det skulle komme nye barn på prosjektet og vi fikk av 9 elever fra Soltun folkehøgskole utenfor Harstad. De hadde allerede reist en måned rundt i Afrika og Asia, og kommer nå hit til Brasil for å besøke prosjektet. Noe vi syns er veldig koselig. Mandagen gikk for det meste til spising og soving for de nye besøkende, noe som var fult forståelig ettersom de hadde reist i to døgn. Dagen etter tok de frivillige med seg folkehøgskoleelevene inn til Taubate by. Her fikk de oppleve litt brasiliansk kultur, ikke minst smake på den berømte açai og senere spise espetinhos (grillspyd) til middag.

En ny uke er i gang. Nå er det tid for fest og moro, for den etterlengtede karnevalsuken er endelig kommet. Pynten barna lagde forrige uke er nå oppe på vegger og i tak, og barna selv hjalp til med å henge det opp.

Det er sjeldent en karnevalsperiode uten regn, noe vi fikk erfare denne uken. Mens regnet høljet ned, satt samtidig store som små trygge under tak og så film i capoeirasalen. I denne salen skal det vanligvis utføres capoeira, som er en sammensetning av kampsport og dans. Slik er det dessverre ikke nå, da treneren ikke lenger har kapasitet til å komme. Rommet blir likevel godt brukt blant både filmtittere, UNO-spillere og interesserte engelskelever som utenfor timen peker ut gloser de ønsker å lære.

En ny uke ga nye muligheter her på Håpet.  Som vanlig var det mye som skjedde, men til en forandring fra uken før var uke 6 fylt av sol, sol, sol og varme!

Dette var den andre uken med engelskundervisning siden oppstarten etter nyttår. De yngste klassene (4 åringene - 3. klasse) holder nå på med å lære seg tall, farger og de enkleste dyrene, mellomtrinnene (3. - 5. klasse) jobber med alle dyrenavnene, mens ungdommene (6. - 9. klasse) lærer seg verb, personlige pronomen, ukedager og måneder i året.  Dette arbeidet er både utfordrende og morsomt, for elever og oss lærere.  

Ny uke, nye barn! J Nå har vi kommet så langt inn i det nye året at mange nye barn har begynt på prosjektet. Samtidig er det noen faa ungdommer som er ferdig. Det skal begynne mellom 15 og 20 nye barn totalt. Mange av de nye hadde sin første dag på prosjektet på mandag. Denne dagen tok alle de ansatte og barna på seg navnelapper for at vi kjapt kunne bli kjent med alle navnene. Alle de nye ble godt tatt i mot av de ansatte og de andre barna på prosjektet, og det så ut som de allerede første dag storkoste seg her på prosjektet! De virker veldig trivelige alle sammen og nå gjelder det å fortsette å bli kjent med dem, inkludere dem og få de med på alle ulike aktiviteter og rutiner vi har her på prosjektet.

Hei hei og godt nyttår! Her kommer årets første oppdatering fra alle oss åtte frivillige i Barreiro. Ja, vi ble faktisk hele åtte stk i huset etter jul, og det funker veldig greit med bra samarbeid og god dialog mellom oss alle, Sandra (19), Victoria (19), Dorthe (19), Tonje (22), Ida (23), Gry (24), Leif Thomas (35) og fotografen Mette (52).

Nyhetsbrev_hosten_2011.pdf

Artikkel_Bygdanytt_side_1.pdf

Artikkel_Bygdanytt_side_2.pdf

Denne uken har vært ganske rolig her på senteret. Som vanlig var det Capoeira på mandag. Til stor stas for både voksne og barn. Ellers i uken har det vært mye lek, og læring. De frivillige har også hatt portugisisk kurs to dager denne uken. Jeg føler portugisisken går fremover for hver dag som går. Våre engelsktimer med barna fortsatte som vanlig. Det at vi har tatt med UNO kortene i timene har hjulpet oss mye med å lære bort farger og tall.

En ny uke er over her på prosjektet. Som alle andre uker her på prosjektet så langt har vi hatt det veldig fint og kost oss i det varme været. Uken startet som vanlig med capoeira på mandagen og Isabelle og jeg har begynt å delta mer aktivt. Vi synes det er veldig gøy!:) Simon er fornøyd med å se på enn så lenge. Kanskje vi også får med han etterhvert! På tirsdagen var det klart for engelsktimer hele perioden før lunsj. Og denne uken fant vi ut at bruk av UNO-kort var en god ide. Da fikk barna øvd seg på både farger og tall. Vi avsluttet timene med å spille en runde der barna skulle si fargen og tallet på kortet de la på. Dette funket ganske bra da vi fikk inn både spill og morro inn i læringen!

Nå har vi vært en stund uten frivillige her på senteret og dermed blir det desverre ingen ukentlige oppdateringer. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan å legge ut litt nytt innimellom, og prøve å leggemed noen bilder.

For dere som får nyhetsbrev tilsendt i posten, så kan dere vente dere mye god lesing om ikke så lenge. Vi hadde virkelig dugnadsånd her forrige uke da 450 brev skulle brettes, legges i konvolutter, limes og has på 3 frimerker hver. Det gikk forbausende fort ettersom det var en hel gjeng som synes dette var kjempespennende. De hadde masse spørsmål, for de hadde aldri sendt noen brev før (de eldste som var med å hjelpe er 15 år). De eneste brevene de har sendt er små kjærlighetsbrev som venninner og kompiser har levert for dem. Nå var det spørsmål om frimerker, priser, hvor lang tid det tar brevene å komme fram osv. Det var ganske hyggelig å sitte der med dem og småprate og komme litt inn i gjengen.

Sist fredag kom det to nye frivillige til senteret, så nå er vi tre frivillige her. Veldig spennende uke hvor vi har blitt godt kjent med de ansatte på senteret og barna. Vi har kommet inn i en del rutiner, og er med og henter og bringer barna til skolen, leker med dem, og lærer i tillegg nye portugisiske ord hver dag. I tillegg har vi kommet igang med engelskundervisning. Her underviser vi har fire grupper på tirsdag, og to grupper torsdag.

Mandagsmorgen startet tidligere enn normalt for noen av oss frivillige. Vi skulle fra nå av bytte på å begynne klokken 07.00. Resten av oss startet 08.00. De ”uheldige” den første uken var følgende; Lene, Ingvild og Britt. Men det skulle vise seg å gå helt fint.

Mandagen startet brått etter helgens turer som bl.a. gikk til Piracuama. Det var nytt inntak, og denne gangen begynte det 13 nye barn på prosjektet. Dagen ble også viet til skattejakt, hvor både nye og gamle barn var med! Dette var spennende både for barn og voksne. Vi frivillige hadde brukt lang tid på å planlegge denne ”eventen”, og endte opp med en slags blanding av skattejakt og Fangene på fortet! En kunne muligens ane en viss uro blant oss frivillige; hadde vi tatt oss vann over hodet? Men det hele gikk supert! Skattejakt er jo alltid moro, så det var ikke vanskelig å engasjere barna! De ble delt inn i fire grupper, der vi var to frivillige per gruppe. Gruppene fant på navn og slagord/sang. De ansatte på senteret bemannet fire ulike poster som alle gruppene måtte gjennom. Det var Kims lek, krukker der en skulle gjenkjenne smak av kanel og lime, og de skulle kjenne på en svamp og et såpestykke lagt i bløtt over natten. Med bind for øyene selvsagt. De andre postene var en rebuspost og en hvor en ball skulle blåses inn i en beholder. Etter postene fikk hver gruppe vite i hvilket område de skulle leite etter den ”magiske” nøkkelen. Nøkkelen de måtte ha for å åpne den endelige skatten. Som premie fikk alle barna utlevert hver sin konvolutt med små bøker i. Det var også nok til oss frivillige!=)

Da var min siste uke kommet. Tiden har gått så alt for fort. Veldig rar følelse man får her, foles ut som om jeg har vært her lenge samtidig som om det foles ut som om jeg kom forrige uke.

Jeg har hatt en utrolig flott opplevelse her. Jeg reiser hjem med masse ny kunnskap, alt fra sprak til kunnskap om hvordan dette stedet drives. Min store drøm er å åpne et lignende senter i Marokko, så jeg har vært veldig heldig og fått en innsikt i hvordan det kan gjøres ved å være her.

Da var vi over i et nytt år og senteret har åpnet igjen etter jule/sommerferie. Vi har hatt en veldig fin ferie, hvor vi blant annet har fatt solt oss litt (dog ikke så mye som vi håpet), reist litt rundt til når liggende byer, og badet.

De to siste ukene har vært meget begivenhetsfulle. Forrige helg ble det arrangert en årlig mat innsamling i Taubate. Denne kan minne litt om et bøssebærerarrangement i Norge, bare at man går fra dør til dør og samler inn mat i stedet for penger, og at de er helt på lokalt nivå. Arrangørene sender i forkant av innsamlingen ut skriv til innbyggerne hvor de informeres og oppfordres til å donere mat og klar.  Det som blir samlet inn, fordeles likt mellom de organisasjonene som deltar, (og stiller med innsamlere). På sondag bidro flere av de ansatte og de store barna på innsamlingen, og mandag reiste vi inn for å “høste fruktene” av dette.  Hvordan de fordelte gavene likt var ganske fasinerende. Arrangørene hadde samle all maten som var blitt samlet inn i store hauger, og delt inn en stor åpen plass inn i like store ruter, slik at hver organisasjon fikk en rute hver til å samle den maten en fikk.

Nå har vi kommet til andre uke i desember. Vi startet uka med å ta bilder av alle de ansatte, og dette fortsatte vi med gjennom hele uken. Vi skal lage en liten ”julegave” til de ansatte. Veggene på spise rommet til ansatte er hvite og kjedelige, så vi tenkte å lage en stor plakat med bilder av alle som jobber her. Dette tror vi de kommer til å like. De voksne er heller ikke de letteste å ta bilder av merker vi nå. Lørdag den 18. desember skal vi ha en lunsj med alle ansatte her. Da tenker vi å ha kolasjen vår ferdig slik at de kan få den da. Vi gleder oss til lunsj med de ansatte, vi hører rykter om all den gode maten som skal serveres og ikke minst all den gode desserten. Alle ansatte her har fått utdelt en hemmelig venn som skal ropes under lunsjen. Her skal vi gi sjokolade til vår hemmelige venn. Alle har skrevet en liste med sjokoladen de liker best, så nok engang mer søtsaker.

En ny uke er gått. Vi kommer ikke over hvor fort tiden går her. Vi startet denne uken med å kjøpe inn julgaver til julekalenderen. Julen er kommet til Brasil, og butikkene er fylt opp med glorete julepynt og det er folk overalt. Alle butikker har flere hyller med julepynt og diverse juleting. Veldig mye blinkelys i mange ulike farger og former. Det ble mange flotte julegaver til barna, alt fra leke biler, spill og hårpynt. De fleste barna var det lett å finne en liten ting til, men de store guttene var litt mer problematisk. Det resulterte i en del mobilpynt og kule nøkkelringer. De store jentene fikk mye neglelakk og diverse neglepynt. De er veldig glad i neglene sine her i Brasil, alle har ulike farger på neglene sine og masse ulike mønstre. Bare i lille Barreiro er det flere steder man kan dra å få stelt neglene sine. Vi har ved flere annledninger fått sporsmål om hvorfor vi ikke farger våre negler.

Da var det nok en gang klart for ukenytt. Inger reiste i forige uke, så nå er det kun Laila og Lene igjen, det har ført til litt forandringer i engelsktimene, samt henting og bringing til skolen.

I engelsktimene denne uken har vi jobbet effektivt med at alle barna skal bli ferdige med alle engelskoppgavene vi har gjort siden september. Vi har tenkt å lage et hefte med alle oppgavene barna har gjort i engelsktimene. Dette skal de få under julefesten den 17. desember. Alle har også laget hver sin forside til ”engelskboken” sin.

Min siste dag på Håpet har kommet, koffertene er pakket og rommet mitt er tomt, men jeg skjønner fortsatt ikke helt at jeg skal reise hjem i kveld. Mine tre måneder her har gått veldig fort, samtidig som jeg føler at jeg har vært her lenge.

På mange måter skulle jeg ønske jeg skulle hatt mer tid her, for det er fortsatt mange aktiviteter med barna jeg gjerne skulle gjennomført, og jeg har blitt kjent med mange nydelige mennesker – store og små- som det blir veldig trist å reise fra. Likevel prøver jeg heller å være glad for alt vi har klart å utrette og at jeg har truffet disse fantastiske menneskene, heller enn å tenke på det vi ikke har hatt tid til.

Enda en unik uke her på prosjektet er over, og det er bare få dager til Inger skal reise hjem til Norge og det blir Laila og Lene frem til januar hvor det skal komme flere frivillige.

Forrige uke var det gjeste ukenytt skrevet av Anne Merete, hun har nå reist videre på ferie, men kommer tilbake på besøk i neste uke. Det har vert kjekt å ha besøk, og det har vært spennende å høre om de store forskjellene det har blitt bare på de to siste årene.

Denne veka blir det gjeste-ukesnytt. Eg heiter Anne Merete og var frivillig på Håpet i 5 mnd. for 2 år sidan.  Eg no tilbake på ein kort visit, og har fått æren av å skrive ukenytt denne uken. Fyrst må eg sei eg har gleda meg veldig til å komme ned hit igjen for å sjå alle forandringane eg har høyrt om. Når eg forlot Håpet var det heile ein stor byggeplass. Lordies skulle få nytt kjøkken, som så vidt var starta på det når eg reiste her i frå. Området der volleyballbana var på skulle det byggast bibliotek og datasal på. Så når eg kom no var eg veldig spent på korleis alt ville sjå ut og selfølgelig om nokon ville kjenne meg igjen.

Enda en uke har flydd forbi her på prosjektet. Vi merker at tiden gara veldig fort her og at det ikke er lenge til at Inger skal reise fra oss.

Vi vil starte denne ukens ukenytt med å gratulere Silvana med en vakker datter. Vi har hittil bare fått sett bilder av denne nydelige prinsessen, men planlegger å ta turen bort til henne denne uken.

Som vi nevnte sist, har vi feiret barnas dag her på prosjektet. Vi frivillige hadde store forventninger til denne dagen, og gledet oss mye! Dagen levde heldigvis opptil forventningene, og selv om sola ikke tittet frem, satt ikke det noen demper på feiringen. Alle barna har fri fra skolen denne dagen, og derfor var alle 76 her samtidig. Det var veldig kjekt å se dem alle samlet. Det er flere søskenpar som går her, men som pga ulik skoletid ikke er her samtidig. Det var interessant å få se søsknene i samspill med hverandre. Flere av barna hadde pyntet seg og gikk i vanlige klær, i motsetning til Håpet- eller skoleskjorten.

Det er en stund siden sist ukenytt. Dette har en sammenheng med at vi nå er tre nye frivillige her, og at det har skjedd mye. Vi (Inger, Laila og Lene) har ankommet Barreiro på ulike tidspunkter og har alle ulik lengde på oppholdene våre. Inger har vært her lengst og skal først hjem. Så kom Laila som skal hjem i februar og til slutt kom Lene som ikke reiser herfra før i mars. Vi har allerede vært her i over en måned, og mye har skjedd på denne tiden. Vi har selvsagt hatt førsteprioritet på å bli kjent med barna, rutinene på senteret, Taubaté og Barreiro, men det utelukker ikke at vi har fått tid til andre ting også.

Uken startet med at vi kom sent hjem fra  langhelg og oppdaget at vi hadde fått en gjest i frivillighuset! Dette var Mr. Spider. Vi satt igang prosjekt “Kill the spider”. Etter mye planlegging og oppsyking var halve insektssprayen brukt opp og oppdraget var fullfort. Tross en “skummel” opplevelse var det litt moro å få se en av de store brasilianske edderkoppene.

Vi var to spente jenter som satt på Taubates bussterminal og ventet på at en av Håpets ansatte skulle komme å hente oss. Etter litt venting og mye snakking om  våre forventninger dukket det opp en dame i grønn Projeto t-skjorte. Flavia var sendt for å hente oss. For vi dro til Håpet var vi med på en utdeling av masse klær til ulike prosjekter i Taubate. Her møtte vi også to andre ansatte på prosjektet, Veridiana og Leninha. Etter noen timers innsamling var bilen stappet med klær, deretter bar det videre til Håpet.

Nå er det tre år siden jeg siste satte mine ben på Håpets jord, og før det hadde jeg også hatt et opphold på 2 år fra aller første gang jeg var der. Og det har vært fantastisk å være tilbake!! Jeg følger med på alle oppdateringer og vet jo hvor mange barn som er der, hva slags aktiviteter som skjer, hva som bygges osv. Men jeg skal love dere at er en utrolig følelse å se det med egne øyne! Ikke minst også å se med egne øyne hvordan barna daglig har det og hvilken fantastisk jobb de ansatte gjør. Det er en utrolig god og varm stemning på senteret og blant personalet som smitter over på barna så dagene der er trygge og gode. Ikke det at det ikke har vært slik tidligere, men det slår meg hver gang jeg er der hvor fornøyde alle virker og at smilene og latteren sitter løst gjennom dagene. Husene og rommene som er der er flotte, nymalte og godt utstyrt med materialer slik at de hele tiden får gjennomført det de ønsker. Bibliotekbygget med datarom er stort og fint og blir enda bedre når alle bøkene kommer på plass. Det håper jeg virkelig blir til god hjelp for barna og etter hvert også for resten av Barreiro. Fotballbanen er i flittig bruk og barna storkoser seg der. Selv om kanskje enkelte av de eldste dømmer litt mye i sin favør.

Da kom den siste uken min her på Håpet, dessverre ble den litt for kort, så jeg må bli til lørdag . Jeg var i Rio i helgen og hadde problemer med å ta bussen tilbake, jeg hadde nemlig ikke med pass, så jeg fikk ikke gå på bussen jeg skulle ta.

I løpet av uken har jeg jobbet med å bli ferdig med tegningene. Det var kjøpt inn maling, så da var det bare å sette i gang. Den nye salen til Silvana er blitt riktig så fin, og hun har flyttet over alle lekene og de har fått nye benker og bord. Det er mye større plass for ungene å leke på.

Da var den nest siste uka mi her på Håpet snart over og det er fredag igjen. Utrolig så fort dagene går når man har rutiner. Opp kl 06.30 hver dag, frokost, dusjing av unger 10.00, lunsj 10.30, hente ungene på skolen 11.10, tilbake rundt 12.00, skifting av klær på de minste, 14.00 er det snack og rundt 16.00-17.00 er dagen over. Det varierer hvor mange engelsktimer jeg har per dag, men det blir svært hektisk med tre klasser på en dag.

Jeg kom tilbake fra Ubatuba på mandag og det regnet masse. 

Dette var min første uke som alene her på Håpet. Stine har reist hjem til Norge og Runa er å reiser litt rundt i Brasil.

Problemet her når det regner er at det er mindre for barna å finne på, samt at det ikke er noe bra at barna blir bløte i tøyet. Vi må jo både hente og bringe unger til og fra skolen, og når foreldrene ikke har sendt med regntøy blir de gående bløte resten av dagen. Nesten alle barna som har vært en stund på prosjektet har fått regntøy som Tine har hatt med fra Norge.

Da var karnevalet 2010 over. Etter en uke i Ubatuba, Paraty og Rio de Janeiro var det på tide å komme tilbake til barna og Håpet. Etter 3 mnd her på Håpet så er dette min siste uke. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kom tilbake etter karnevalet. Jeg elsker barna her, så det blir veldig trist å reise fra dem på fredag.

Når jeg kom til Håpet var det enda sommerferie og dagene gikk mest til å leke og dagene var uten faste planer. Fra denne mandagen startet skolen. Det betydde at noen av barna skulle dusjes,  hentes og bringes til skolen, i tillegg startet engelsk undervisningen.

Som det lett blir, ble det noe forvirring de første dagene. Noen av barna starter på skolen fra morgenen og vi henter de halv tolv, de andre starter kl tolv og blir på skolen på ettermiddagen. Disse ungene skal dusje og skifte klær for de følges til skolen. De eldre ungene går til skolen selv. Noen av ungene kom til prosjektet istedet for på skolen og vis a versa.

Fredagen nærmer seg med stormskritt: snart KARNEVAL! Også her på Håpet har vi forberedt oss til den store uka. En av dagene laget vi banan på ispinne med sjokoladetrekk. Det var sinnssykt godt, så jeg spiste like gjerne to. Litt små kvalm, men når jeg skriver om det nå så kjenner jeg at jeg gjerne skulle hatt en til.

Russens Humanitæraksjon 2010 i Bergen går i år som i fjor til "Håpet".

"Humanitæraksjonen er en tradisjonsrik innsamlingsaksjon som gjennomføres av Bergensrussen hvert eneste år. Innsamlingen regisseres og planlegges av Hovedstyret, men gjennomføres av alle russ på hver enkelt skole. Aksjonen går ut på å samle inn penger til et veldedig formål, og dette gjøres ved hjelp av bøssebæring."

Vi ønsker russen lykke til med feiring og innsamling og ser frem til å sammarbeide med russen i år også.

Se russens egne sider:

Klikk her

Håpet har nå fått en ny nettside der nyheter fra Brasil og Norge vil bli publisert. Det vil og ligge informasjon for frivillige og det vil være muligheter for å støtte Håpet økonomisk. Det vil etterhvert også være mulig å finne informasjon om prosjekter som har blitt gjennomført, som er igang og som er planlagt.

Håper du finner deg til rette i våre nye omgivelser på nettet.

Da var nok en uke med mange aktiviteter over. Paa tirsdag ble det dratt i gang fotballturnering for alle sammen. Vinnerlaget ble selvfolgelig premiert med stor pokal og vi publikum provde aa heie saa best vi kunne. Arti aa se noen brasilianske fotballkunster paa fotballbanen

Disse to ukene har det vært vinterferie i Brasil. Det har vært to uker som har vært ulike fra den vanlige hverdagen. Alle barna har vært på senteret samtidig og timeplanen har vært annerledes.

Dagene har tilbudt mye ulike aktiviteter som bingo med flotte premier, matlaging, ettermiddager med film og popcorn, fotballturnering, olympiade, skattejakt og tur til Taubate på historisk museum.

Da var det en ny uke over her på prosjektet. Uken har gått ganske stille og rolig for seg, uten de store begivenhetene. Mandager er det capoeira, og noen av oss frivillige har prøvd oss litt på dette.