Ukenytt uke 11

Da kom den siste uken min her på Håpet, dessverre ble den litt for kort, så jeg må bli til lørdag . Jeg var i Rio i helgen og hadde problemer med å ta bussen tilbake, jeg hadde nemlig ikke med pass, så jeg fikk ikke gå på bussen jeg skulle ta.

 

I løpet av uken har jeg jobbet med å bli ferdig med tegningene. Det var kjøpt inn maling, så da var det bare å sette i gang. Den nye salen til Silvana er blitt riktig så fin, og hun har flyttet over alle lekene og de har fått nye benker og bord. Det er mye større plass for ungene å leke på.

 

Ellers så har dagene gått som vanlige. Det er litt enklere å hente ungene på skolen nå, ettersom moren til Gustavo er nødt til å hente og følge ham til prosjektet. Han er en fire år og har store problemer med oppførselen. Problemet er at han også er en stor fare for de andre ungene. Han slår, klyper, hopper på de helt uten videre. Når vi hentet ham på skolen tidligere, lå han for det meste på bakken og nektet å reise seg. Det måtte en  voksen til å følge/bære han. Plutselig kunne han springe ut i veien også.

 

Da var utrolig å se forskjellen, nå går han som ett lam, smiler og oppfører seg perfekt. Med engang moren forsvinner fra prosjektet er han i gang igjen. Det er vist slik at moren slår han veldig mye og at han derfor er redd henne. Men det er vanskelig for oss som jobber på prosjektet å ta hånd om han, for han har ingen respekt og forstår ikke at han ikke kan slå andre. Moren har vært til legen med han, med jeg vet ikke om de fant ut noe.

 

Jeg fikk hentet en ny pakke med perler og perlebrett til ungene i Rio. Fremdeles var ikke pakken med klær som jeg sendte fra Norge kommet. Jeg holder på å undersøke dette med Statoil nå. Synd hvis ungene ikke skulle få klærne jeg sendte.

 

Perlene var iallfall veldig populære som alltid. Jeg tok med meg 1.klassen opp på biblioteket. Det er så gøy for de elsker det. Eneste problemet er at de ikke akkurat elsker å rydde opp. Derfor er det litt av ett arbeid å plukke opp alle perlene på gulvet etterpå. Det er veldig bra for motorikken og konsentrasjonen for ungene å holde på med perlene.

 

Den ene av tvillingen fortalte meg hva som hadde skjedd hjemme hos han i går. Faren bruker mye dop (dette hadde jeg hørt fra prosjektet tidligere) og han skulle vist røyke sammen med broren hans i går. Moren bruker ikke narkotika og krangler mye med faren. Faren hadde vist vært veldig høy og kastet moren og ting rundt omkring. Da jeg spurte hva han hadde gjort, sa han at han bare så på...

Den andre av tvillingen har mye støtte aggresjonsproblemer og gråter for alt. Disse guttene har det ikke enkelt.

 

Fredagen var utrolig trist siden et var en siste med ungene på prosjektet.

Det var siste gang jeg skulle leke med disse fantastiske ungene, kaste de opp i været, leke fly og springe rundt. Ingenting er mer fantastisk enn store smil og barnelatter. Jeg kommer til å savne de så utrolig mye. Iallfall de aller minste ungene, som jeg har fått mest kontakt med. Helst kunne jeg tenkt å ta de med meg hjem, hehe. Jeg må bare komme tilbake til Håpet engang for å se hvordan det har gått med de. Lurer virkelig på hvordan framtiden vil bli for de!