Ukenytt uke 7

Når jeg kom til Håpet var det enda sommerferie og dagene gikk mest til å leke og dagene var uten faste planer. Fra denne mandagen startet skolen. Det betydde at noen av barna skulle dusjes,  hentes og bringes til skolen, i tillegg startet engelsk undervisningen.

Som det lett blir, ble det noe forvirring de første dagene. Noen av barna starter på skolen fra morgenen og vi henter de halv tolv, de andre starter kl tolv og blir på skolen på ettermiddagen. Disse ungene skal dusje og skifte klær for de følges til skolen. De eldre ungene går til skolen selv. Noen av ungene kom til prosjektet istedet for på skolen og vis a versa.

 

Det var også en del nye unger som startet på prosjektet. De nye minste barne gråt mye og trengte tiden til tilvenning fra å være uten mamman sin. På prosjektet er en av kriteriene at barna skal være bleiefrie og alle barna går derfor på toalettet helt selv. Jeg maa si de er utrolig flinke, til og med to aaringene tasser paa do selv. Jeg er veldig glad for å slippe bleieskift og tørk, hehe.

 

Nå som dagene er mer strukturert, betyr det at vi også har tider og flere oppgaver å følge til faste tider. Dagen begynner kl 7 og varer til ca 16. Selv om det føles utrolig tidlig ut å våkne, er det utrolig å møte smilene til disse barna. Det er klemmer, kos og store smil. På mange måter er dette mer enn betaling for jobben her på prosjektet. Så klart er det unger her også som skriker, sloss og vil til mammaen sin, men stort sett er ungene veldig snille og velloppdragne. Rundt halv åtte er det frokost og barne ber som vanlig bordbønnen sin. Jeg har ikke helt klart å laere denne enda, men det kommer vell seg.

 

Heldigvis kom solen i denne uken og det har sluttet å regne så mye som det gjorde. Det er negative sider med dette også ettersom vi må gå fram og tilbake med ungene i varmen. Det er ett stykke til skolen og for de på 4 år kan denne veien bli nok så slitsom.

 

I løpet av dagen skal vi frivillige ha engelsk undervisning med ungene etter inndeling av klassene. Jeg startet med noen av de eldre barna siden jeg kan noe portugisisk og kan forklare de. Disse timene er en utfordring fordi barna kan begrenset med engelsk. Selv om de har engelsk på skolen er det noen som ikke endag kan enkle setninger som ”my name is”. Jeg brukte noen av mine timer for å forklare hvorfor det er viktig å lære engelsk og de mulighetene som finnes ved å kunne ett internasjonalt språk. Jeg tror dette hjalp mye ettersom flere elever kom bort å spurte om ord etter timen.

 

Det var flere nye ting som skjedde i uken som gikk. Det beste for oss frivellige var at vi fikk oss nytt hus. De har lenge holdt på å bygge ett nytt hus og nå var det endelig innflyttingsklart!! Den gamle frivillig boligen var i litt dårlig standard. Kanskje ikke så dårlig til å være her, men for mange norske kunne det virke litt dårlig. Det nye huset er fantastisk, med flis overalt, to bad og 3 soverom. Jeg synes det nesten blir litt luksus, med tanke på hvordan mange av disse barna bor.

Det var iallefall ikke mangel på hjelp da vi skulle flytte. Ovn, kjølseskap, senger og ting skulle flyttes over og de elste barna kom mannsterke!!

 

For å takke for hjelpen og feire det nye huset inviterte vi derfor alle på kjeks, melon og brus på onsdagen.

 

I løpet av uken fikk vi også vært på hjemmebesøk sammen med sosionomen. Den ene familien vi besøkte har 5 barn (2, 3, 6 og 11 aar) som alle er på senteret. De hadde akkurat fått flyttet inn i ett nytt hus. Det huset de hadde hatt tidligere var vist forferdelig i følge sosionomen. Dette var lite og enkelt, men koselig. Moren, faren og 3 av barna sover på ett lite soverom, mens de to elste på sofaen. Vi fikk snakket en del med moren og det var veldig interessant å høre om hennens hverdag. Mannen jobbet på en gård som boligen var tilknyttet og han jobbet fra 4-5 om morgenen. Den minste gutten deres har nettopp begynt på prosjektet og gråter enda mye. Problemet er bare at når han gråter begynner også den eldre broren å gråte. Når jeg spørr hvorfor, vet han ikke og han gråter kun i empati for broren tror jeg.

 

Senere dro vi på besøk til familien til ei jente (13 år). Det viste seg at faren nettopp hadde blitt lagt inn på avrusning. Han har lenge hatt store problemer med alkohol og det at han i tillegg har epelepsi og bruker medisin for dette hjelper ikke akkurat. Det hele hadde toppet seg en dag han drakk bar Cacaça (brasiliansk brennevin laget av sukkerrør), han skadet seg kraftig flere steder blandt annet fordi flasken knustes i lommen hans da han datt. Dette var grunnen til at han nå får hjelp, håper virkelig han klarer å skjerpe seg etter oppholdet på avrusning. Huset denne familien bor i er laget av noen murklosser uten maling, det er ett soverom og ett bad.

Heldigvis virker det som det går greit med jenta. Hun er mye her på senteret og har lært seg en del engelsk. Hun fortalte også her om dagen at hun skulle få en gammel datamskin av søskenbarnet sitt og at hun gledet seg svært til dette. Hun har ønske om å studere videre og hun håper dette kan bli mulig for henne. Gjennom prosjektet skal det bli lettere for henne å realisere drømmen.

 

 

På fredagen var det forbredelser til karnevalet. Det skal arrangeres en karnevalsdag her neste fredag (12.februar). Ungene ble delt inn i fire grupper som skulle gjennom five aktiviteter. Den ene aktiviteten gikk ut på å fargelegge tegninger med motiver fra karneval. Den andre var karnevalets historie, hvor læreren fortalte ungene om bakgrunnen for karnevalet og hvordan karnevalet feires i dag. Etterpå fikk barna høre ulike typer musikk også danset vi litt. Det er gøy å se på rytmene disse ungene har, litt annet enn ”Norwegian stiffness”!!

Den tredje aktiviteten var laging av karnevalspynt som vi skal dekorere med neste fredag. Den fjerde aktiviteten var å lage kostymer som barna skal bruke karnevalsdagen.

 

Så langt trives jeg utrolig godt her og har det kjempe koselig med Runa, Stine, de som jobber her og ikke mist barna J Jeg håper det kommer flere frivillige hit etterhvert. Uken etter karnevalet blir jeg den eneste her!!  Kom kom!! Dette er en helt unik opplevelse :-)

 

Beijos pra todos!! (Kyss til dere alle)

 

Secilie