Jeg kom tilbake fra Ubatuba på mandag og det regnet masse.
Dette var min første uke som alene her på Håpet. Stine har reist hjem til Norge og Runa er å reiser litt rundt i Brasil.
Problemet her når det regner er at det er mindre for barna å finne på, samt at det ikke er noe bra at barna blir bløte i tøyet. Vi må jo både hente og bringe unger til og fra skolen, og når foreldrene ikke har sendt med regntøy blir de gående bløte resten av dagen. Nesten alle barna som har vært en stund på prosjektet har fått regntøy som Tine har hatt med fra Norge.
Ett annet problem er å tørke tøy. Det er vanskelig å vaske klær her, fordi det aldri tørker når det bare regner. Tøyet surner og forblir fuktig. Noen av klærne fra Sao Luis var blitt bløte, så de hang til tørk rundt om på senteret. Fremdeles var det hauger med klær igjen, enda mange familier hadde vært å hentet posevis med klær.
Vi fikk sortert det meste av tøyet å flyttet det på ett annet rom.
Det gamle frivillighetshuset var nymalt og spillrommet er blitt tatt i bruk. Vanessa (ansatt her) hadde sortert alle spillene, reparert esker og laget regler for spillrommet. Nå er det slik at det må være en voksen inne på rommet og det skal bare benyttes få spill om gangen. Hun har også brukt uken til å dekorere rommet, så det er blitt riktig så fint. Fra neste uke skal Silvana (ansvar for barn 4-5 år) flytte inn på den andre siden av huset. Det rommet de har nå er veldig lite, så det blir flott når de får mer plass å boltre seg på.
Uken har vært ganske hektisk siden jeg har hatt ansvar for all engelskundervisningen. Det er ganske frustrerende å ha disse timene, siden de kan så lite engelsk. For de minste klassene la vi bare perler samtidlig som vi repeterte de ulike fargene; red, blue, green, yellow, white, black, purple and pink. For de litt eldre gikk vi igjennom alfabetet og prøvde å spille stavespill ”hang man” på tavlen.
På torsdag var det planleggingsdag her på Håpet. Denne dagen var veldig interessant for meg, siden jeg fikk ett bedre innblikk i planleggingen av aktiviteter for barna, både pedagogisk og kulturelt. Det er ikke mangel på opplegg for ungene her iallfall og det er alltid en fest, høytid eller en anledning. Det første som ble planlagt er en åpen dag som skal være her i begynnelsen av april. Denne dagen er venner, folk i nabolaget og ungene invitert her på mat, leker og bingo.
En tallerken mat skal bestå ev ett grillspyd med kjøtt og ett med kylling i tillegg til ris, farofa og salat. Denne skal koste 6 reais.
For ungene skal det leies inn ett hoppeslott og noen andre leker. Det må også leies inn flere bord, siden det kan komme opp til 200 stykk.
Hovedattraksjonen er bingoen, dette er utrolig populært for både store og små. Premien blir kanskje en tv eller en data. De håper på å tjent noen penger denne dagen.
Så var det morsdag. Det ble foreslått at mødrene skulle bli invitert til en ”skjønnhetsdag” på Håpet. Det skal undersøkes om det kan komme folk som selger hudprodukter (home party) ol, samt hvor mye det koster å få noen profesjonelle til å komme hit.
Utenom dette blir det selvfølgelig underholdning med ungene, kake og annet å tygge på.
Påsken ble også diskutert og det skal både være en forbredelsesdag og en påskefest. Det skal pyntes, dekoreres og planlegges flere aktiviteter for disse dagene. Påskegg, kake og godteri blir det også, samt at det skal fortelles litt om hvorfor vi feirer påske. Det ble foreslått at det skal gjemmes egg rundt omkring og at barna skal ha en skattejakt for å finne disse,
17.mai skal det arrangeres en dag hvor man skal ta opp temaet seksuelt misbruk av barn. Prosjektet har kjøpt inn en del bøker som omhandler dette vanskelige temaet. Man vet også at det er barn på senteret som har blitt utsatt for dette. I forkant ble det foreslått og ha ett informasjonsmøte for foreldre om temaet.
På slutten av dagen ble det informert litt om noen av barna. Blant annet tok jeg opp at jeg hadde hørt en av barna snakke om kokain. Han er ca 10 år og jeg hørte ham en dag fortelle de andre at han hadde prøvd kokain. Da jeg pratet med ham fortalte han at han ikke hadde prøvd, men av søskenbarnet hans på 14 år hadde prøvd det. Han fortalte også at to av de andre søskenbarna hans og flere andre familiemedlemmer brukte og solgte kokain. Da jeg tok opp dette på møte, viste det seg at gutten har bodd i en favela i Rio og at han har familie som bor der. En av sosionomene og psykologen skulle ta dette opp med moren hans.
Flere av de andre familiene ble diskutert.
Det har nettopp begynt fire søsken på prosjektet. Det er to tvillinggutter på 5 år en søster på 9 og en på 11år. Den eldste har blitt seksuelt misbrukt og familien flyttet hit pga av dette. Faren sitter vist nok i fengsel og sliter med depresjoner. Den eldste jenta sliter med å lese og skrive og moren sier det er dysleksi. Vi på senteret tror nok det er noe mer og at hun henger etter. Hun går i samme klasse som lillesøsteren og vet ikke engang hvor gammel hun er. Når det gjelder brødrene er den ene også mindre utviklet enn den andre. Mens den ene forstår fargekombinasjoner og hvordan sette sammen ting, har den andre vanskeligheter med å få dette til. Denne familien bor i ett ”skur” av mur ved skolen. Det lekker vann overalt og det er fukt over alt.
Moren har sagt han vil bli med i mødregruppen her, mens hun prøver å få seg jobb. Hun har fortalt at hun kjeder seg på dagene, derfor henter hun ungene her og følger de så til skolen.
I dag er det fredag og solen er kommet tilbake til Barreiro. Barna kan igjen leke i parken, spille fotball og klærne kan endelig tørke. Det er snart tid for å dusje og skifte på ungene, så lunsj og så skole.
På søndag skal Tine ha ”baby shower” og alle er invitert hjemme hos henne. Tine skal snart i permisjon og har termin i April.
God helg alle sammen.
Med hilsen fra Barreiro, Taubaté, Brasil J
Secilie Kui