Da var karnevalet 2010 over. Etter en uke i Ubatuba, Paraty og Rio de Janeiro var det på tide å komme tilbake til barna og Håpet. Etter 3 mnd her på Håpet så er dette min siste uke. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kom tilbake etter karnevalet. Jeg elsker barna her, så det blir veldig trist å reise fra dem på fredag.
Til onsdag så var jeg her aleine, da kom Secilie fra karnevalet i Salvador. Det bra med at jeg er aleine er at da får jeg alle barna for meg selv disse dagene Jeg tenkte kanskje at det kom til å bli trist å legge seg aleine etter at jeg hadde kommet hjem fra Taubate om kveldene, men der tok jeg feil. Jeg har fått et fint kjæledyr inne på rommet mitt, tror nesten jeg må finne et navn til han snart. En edderkopp med værhår og som hopper når jeg tramper ved siden av. Det skjedde forresten på søndagen når jeg så den for første gang å sku prove å få den ut av soverommet mitt. Det gikk ikkje så veldig bra da den bare begynte å hoppe når jeg jaget han ut. Og jeg som er ganske livredd for edderkopper, så jeg sov veldig dårlig den natta. Men nå føler jeg vi har ¨bonda¨ litt. Om jeg ikke ser den når jeg legger meg, så må jeg lete etter den til jeg finner den, for da vet jeg at han har da bra, og at jeg ikke har spist den natta for Men her en dag da jeg skulle på do var det en edderkopp på doen, altså ikke kompisen min, men en ny en av samme sorten. Jeg tenkte at jeg måtte slutte å være så pysete, så jeg gikk på do og sprang ut igjen. Da jeg kom tilbake å skulle slukke lyset sekunder etterpå så jeg at edderkoppen sprang livredd ut av baderommet og inn på det rommet som ingen bruker. Flott tenkte jeg, nå kan jeg gå på do uten å være livredd. Så jeg skal til å slukke lyset da jeg ser den største edderkoppen jeg har sett. Ikke rart den stakkars lille edderkoppen flykta ut. Jeg lukka dora til badet, dora til rommet mitt, sa godnatt til kompisen min å la meg til å sove. Så jeg var ikke aleine selv om Secilie ikke kom for på onsdag. Jeg har jo fått noen fine ¨små¨ og STORE husdyr. Må si jeg savner litt de store froskene i gamle leiligheta som spiste opp edderkoppene for oss.
Ellers så har jo vi vært så heldige å fått et gedigent lass med klær til Håpet. Så alle ansatte brukte hele tirsdagen på å sortere ut klær, menn, damer, barn. Jeg har aldri sett så mye klær på en gang. På onsdagen så var det klart for at foreldra til barna på Håpet og barna selv kunne få velge seg klær å ta med seg hjem igjen. Det var mange glade ansikt som reiste hjem igjen med store poser med klær. Og her er enda mye klær igjen, så Tine har tenkt å åpne opp for hele bygda Barreiro så alle kan komme å plukke med seg klær hjem igjen.
På torsdagen så fikk jo Secilie og jeg oppleve regnet igjen. Det regner og regner. Så vi holdt på med perler hele dagen som Åshild, en tidligere frivillig, tok med seg da hun var på besøk her uka for karnevalet. Barna synes det var kjempe gøy, og til og med jeg som ikke har perla siden barnehagen synes det var gøy.
Men da var det på tide for meg å reise videre, 3 uker med reising for jeg vender nasen tilbake til kalde Norge. Kommer til å savne barna her veldig mye og ansatte, jeg skal helt klart tilbake en dag. Ikke minst har jeg lært veldig mye, og også vært heldig å lært mye portugisisk. Det har vært magisk her.
Takk for meg
Runa