Uken startet med at vi kom sent hjem fra  langhelg og oppdaget at vi hadde fått en gjest i frivillighuset! Dette var Mr. Spider. Vi satt igang prosjekt “Kill the spider”. Etter mye planlegging og oppsyking var halve insektssprayen brukt opp og oppdraget var fullfort. Tross en “skummel” opplevelse var det litt moro å få se en av de store brasilianske edderkoppene.

Mandagskveld var vi så heldige å få to nye samboere i frivillighuset. Nina, som har vært frivillig her tidligere  og som jobber i støttegruppen hjemme i Norge, kom sammen med søsteren sin Trude.  Koselig å våre flere i huset:-). Denne uken har vi også fått  oppleve at språket kan føre til gøyale misforståelser. Leninha satt på kjokkenet å spiset pølse i brød og prøvde å forklare oss at det het cashorro quete

(= hund, varm). Vi frivillige ble ganske forskrekket da vi forstod ordet cashorro og trodde hun forklarte oss at her i Brasil har de hundekjott i polsa. Etter mer forklaring gikk det opp for oss at det var det brasilianske ordet for hot dog:-)

Vi har fortsatt med jordklodeprosjektet der vi denne uken har tatt for oss Oseania og Europa. Alle ungene er kjempeflinke. Også ungdommene har deltatt på aktiviteten denne uken. 

Lørdag ble det arrangert fest på Håpet som er åpen for alle i næromraadet. Slike fester arrangers to ganger i året og krever mye forberedelse.  Derfor har mye av denne uken gått til forberedelse til festen. Det er imponerende å se hvor mye arbeid som legges i dette. Som for eksempel at all pynt og tilbehør lages helt  fra scratch, og at all maten som skal selges lages her på Håpet. Hele fredagen holdt Håpet stengt for at alt skulle gjøres helt klart.

Planen var at det skulle være ulike boder på fotballbanen, men siden det  har regnet hele uken (noe det ikke har gjort de tre siste månedene), har vi måtte droppe dette. Alternativet ble å ordne aktiviteter under tak. 

Festdagen startet med fint vær, med litt byger utover dagen. Tross været kom det mye folk. Det var en flott dag med mye ulike aktiviteter og underholdning: Det ble solgt ulike ting som barna og modrene i mødregruppen hadde laget i håndarbeidstimene. Bingo var en slager med masse flotte premier. En av dem var to av Håpets ender:-) For de yngste var nok det mest populære fiskedammen. Ellers ble det solgt masse god  brasliansk mat og snacks, det var flott musikk og god steming blandt gjestene.

Renee & Tina

Da kom den siste uken min her på Håpet, dessverre ble den litt for kort, så jeg må bli til lørdag . Jeg var i Rio i helgen og hadde problemer med å ta bussen tilbake, jeg hadde nemlig ikke med pass, så jeg fikk ikke gå på bussen jeg skulle ta.

I løpet av uken har jeg jobbet med å bli ferdig med tegningene. Det var kjøpt inn maling, så da var det bare å sette i gang. Den nye salen til Silvana er blitt riktig så fin, og hun har flyttet over alle lekene og de har fått nye benker og bord. Det er mye større plass for ungene å leke på.

Ellers så har dagene gått som vanlige. Det er litt enklere å hente ungene på skolen nå, ettersom moren til Gustavo er nødt til å hente og følge ham til prosjektet. Han er en fire år og har store problemer med oppførselen. Problemet er at han også er en stor fare for de andre ungene. Han slår, klyper, hopper på de helt uten videre. Når vi hentet ham på skolen tidligere, lå han for det meste på bakken og nektet å reise seg. Det måtte en  voksen til å følge/bære han. Plutselig kunne han springe ut i veien også.

Da var utrolig å se forskjellen, nå går han som ett lam, smiler og oppfører seg perfekt. Med engang moren forsvinner fra prosjektet er han i gang igjen. Det er vist slik at moren slår han veldig mye og at han derfor er redd henne. Men det er vanskelig for oss som jobber på prosjektet å ta hånd om han, for han har ingen respekt og forstår ikke at han ikke kan slå andre. Moren har vært til legen med han, med jeg vet ikke om de fant ut noe.

Jeg fikk hentet en ny pakke med perler og perlebrett til ungene i Rio. Fremdeles var ikke pakken med klær som jeg sendte fra Norge kommet. Jeg holder på å undersøke dette med Statoil nå. Synd hvis ungene ikke skulle få klærne jeg sendte.

Perlene var iallfall veldig populære som alltid. Jeg tok med meg 1.klassen opp på biblioteket. Det er så gøy for de elsker det. Eneste problemet er at de ikke akkurat elsker å rydde opp. Derfor er det litt av ett arbeid å plukke opp alle perlene på gulvet etterpå. Det er veldig bra for motorikken og konsentrasjonen for ungene å holde på med perlene.

Den ene av tvillingen fortalte meg hva som hadde skjedd hjemme hos han i går. Faren bruker mye dop (dette hadde jeg hørt fra prosjektet tidligere) og han skulle vist røyke sammen med broren hans i går. Moren bruker ikke narkotika og krangler mye med faren. Faren hadde vist vært veldig høy og kastet moren og ting rundt omkring. Da jeg spurte hva han hadde gjort, sa han at han bare så på...

Den andre av tvillingen har mye støtte aggresjonsproblemer og gråter for alt. Disse guttene har det ikke enkelt.

Fredagen var utrolig trist siden et var en siste med ungene på prosjektet.

Det var siste gang jeg skulle leke med disse fantastiske ungene, kaste de opp i været, leke fly og springe rundt. Ingenting er mer fantastisk enn store smil og barnelatter. Jeg kommer til å savne de så utrolig mye. Iallfall de aller minste ungene, som jeg har fått mest kontakt med. Helst kunne jeg tenkt å ta de med meg hjem, hehe. Jeg må bare komme tilbake til Håpet engang for å se hvordan det har gått med de. Lurer virkelig på hvordan framtiden vil bli for de!

Da var den nest siste uka mi her på Håpet snart over og det er fredag igjen. Utrolig så fort dagene går når man har rutiner. Opp kl 06.30 hver dag, frokost, dusjing av unger 10.00, lunsj 10.30, hente ungene på skolen 11.10, tilbake rundt 12.00, skifting av klær på de minste, 14.00 er det snack og rundt 16.00-17.00 er dagen over. Det varierer hvor mange engelsktimer jeg har per dag, men det blir svært hektisk med tre klasser på en dag.

Denne uken la jeg opp nesten samme opplegg for alle klassene, siden jeg har all undervisningen alene. Nivået er faktisk ikke så ulikt fra 1 til 9 klasse, utrolig nok!!

For de miste på 5 år, spilte vi en type ”bingo/ memory” spill. Hver av ungene fikk sin plate med bilder på og jeg leste opp ett og ett ord og viste tilhørende bilde. Dette gikk veldig bra og barna synes det var gøy med dette spillet.

For de litt eldre ungene fikk de en oppgave med å sirkle rundt engelske aktivitetsord blant mange bokstaver (jump= pular, dance= dancar, kick=chutar, catch=pegar, run=correr osv). Nesten alle fra 6 år til 14 har gått gjennom denne oppgaven, så jeg håper noen iallfall har fått lært disse ordene.

Vi spilte også ett memory spill (ord + bilde) for å lære engelske ord. Det blir ofte mye bråk i engelsktimene og ungene vil heller spille ball, leke og være ute, framfor å ha engelskundervisning. Derfor tror jeg det er mer hensiktsmessing å kombinere lek og læring. Dessverre er det slik at nivået på engelsken er utrolig dårlig. Enda for de ungene som har hatt engelsk på skolen i flere år (de har opptil 3 timer i uka) vet ikke hva ”book” er. Jeg lurer virkelig på hva de lærer der.

Problemet med mye av læringen her i Brasil er at de kopierer det læreren skriver på tavlen og de har veldig sjelden hjemmelekser. Jeg har kun hørt om en lekse i engelsk siden jeg kom hit og det var å oversette tre setninger fra engelsk til portugisisk.

Dette gjelder ikke bare engelsk, generelt har ungene lite lekser. Problemer er også når de har det at de kopierer hverandre. Det er svært lite fokus på utdanning og lekselesing i hjemmene.

Dette er noe de prøver å lære ungene her på prosjektet. Tine skal setet i gang ett ”fremtidsprosjekt” hvor de fra 7- 9 klasse skal ”finne ut hva de vil bli når de blir stor” eller hvilke yrker de vil lære mer om. I den sammenhengen skal det arrangeres mekanikerkurs for de som er interessert i det.  Realiteten er dessverre slik at få av disse ungene kommer til å fullføre høgere utdanning og at man også må se på yrkesfag som de kan jobbe med i framtiden. Prosjektet skal belønne de elevene som gjør en innsats, med å besøke f.eks. ett sykehus, ett laboratorium osv relatert til det yrket de har valgt.

Det var fremdeles dungevis av klær igjen etter donasjonen, selv om hele nabolaget har plukket med seg sekker på sekker. De resterende klærne ble omsider kjørt av gårde, noen skulle til ett gamlehjem, noen til utdeling i en kirke osv. Etter dette ble det endelig tomt i nysalen til Silvana og den er snart klar til innflytting, den mangler kun dekorasjon på veggene.

Denne uken startet jeg med å tegne tegninger på veggene. Jeg laget en stor tegning av Snehvit, en dverg, Pinoccio osv i sovesalen og denne mangler kun maling. Jeg har også begynt å tegne på veggen i lekesalen også. Jeg har faktisk ikke tegnet på 10 år, men de gamle tegning/form og farge kunnskapene fra videregående dukket plutselig opp! Hehe.

Jeg håper på å få gjort ferdig dette ila neste uke.

I går var det avslutning for en av psykologene her. Hun skulle slutte for å begynne i en annen jobb. Det var kjempe trist fordi mange barna begynte å gråte. Ariane har vært på prosjektet i 4 år og mange av ungene har knyttet sterke bånd til henne.

Det ble bakt grovbrød her på prosjektet i går og ungene fikk dette til frokost i dag tidlig. Noen trodde først dette var kake (som er vanlig å spise her). Alle ungene likte det kjempe godt!! Det er bra at de kan få litt variert kosthold, vanlig frokost her er loffbrød (kun luft) med smør og sjokolade melk. MmMM, det var virkelig godt med skikkelig brød!!

Sola skinner ute og jeg må komme meg tilbake for å starte dusjingen av ungene.

God helg alle sammen

Hilsen Secilie Kui

Da var karnevalet 2010 over. Etter en uke i Ubatuba, Paraty og Rio de Janeiro var det på tide å komme tilbake til barna og Håpet. Etter 3 mnd her på Håpet så er dette min siste uke. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kom tilbake etter karnevalet. Jeg elsker barna her, så det blir veldig trist å reise fra dem på fredag.

Til onsdag så var jeg her aleine, da kom Secilie fra karnevalet i Salvador. Det bra med at jeg er aleine er at da får jeg alle barna for meg selv disse dagene  Jeg tenkte kanskje at det kom til å bli trist å legge seg aleine etter at jeg hadde kommet hjem fra Taubate om kveldene, men der tok jeg feil. Jeg har fått et fint kjæledyr inne på rommet mitt, tror nesten jeg må finne et navn til han snart. En edderkopp med værhår og som hopper når jeg tramper ved siden av. Det skjedde forresten på søndagen når jeg så den for første gang å sku prove å få den ut av soverommet mitt. Det gikk ikkje så veldig bra da den bare begynte å hoppe når jeg jaget han ut. Og jeg som er ganske livredd for edderkopper, så jeg sov veldig dårlig den natta. Men nå føler jeg vi har ¨bonda¨ litt. Om jeg ikke ser den når jeg legger meg, så må jeg lete etter den til jeg finner den, for da vet jeg at han har da bra, og at jeg ikke har spist den natta for Men her en dag da jeg skulle på do var det en edderkopp på doen, altså ikke kompisen min, men en ny en av samme sorten. Jeg tenkte at jeg måtte slutte å være så pysete, så jeg gikk på do og sprang ut igjen. Da jeg kom tilbake å skulle slukke lyset sekunder etterpå så jeg at edderkoppen sprang livredd ut av baderommet og inn på det rommet som ingen bruker. Flott tenkte jeg, nå kan jeg gå på do uten å være livredd. Så jeg skal til å slukke lyset da jeg ser den største edderkoppen jeg har sett. Ikke rart den stakkars lille edderkoppen flykta ut. Jeg lukka dora til badet, dora til rommet mitt, sa godnatt til kompisen min å la meg til å sove. Så jeg var ikke aleine selv om Secilie ikke kom for på onsdag. Jeg har jo fått noen fine ¨små¨ og STORE husdyr. Må si jeg savner litt de store froskene i gamle leiligheta som spiste opp edderkoppene for oss.

Ellers så har jo vi vært så heldige å fått et gedigent lass med klær til Håpet. Så alle ansatte brukte hele tirsdagen på å sortere ut klær, menn, damer, barn. Jeg har aldri sett så mye klær på en gang. På onsdagen så var det klart for at foreldra til barna på Håpet og barna selv kunne få velge seg klær å ta med seg hjem igjen. Det var mange glade ansikt som reiste hjem igjen med store poser med klær. Og her er enda mye klær igjen, så Tine har tenkt å åpne opp for hele bygda Barreiro så alle kan komme å plukke med seg klær hjem igjen.

På torsdagen så fikk jo Secilie og jeg oppleve regnet igjen. Det regner og regner. Så vi holdt på med perler hele dagen som Åshild, en tidligere frivillig, tok med seg da hun var på besøk her uka for karnevalet. Barna synes det var kjempe gøy, og til og med jeg som ikke har perla siden barnehagen synes det var gøy.

Men da var det på tide for meg å reise videre, 3 uker med reising for jeg vender nasen tilbake til kalde Norge. Kommer til å savne barna her veldig mye og ansatte, jeg skal helt klart tilbake en dag. Ikke minst har jeg lært veldig mye, og også vært heldig å lært mye portugisisk. Det har vært magisk her.

Takk for meg 

Runa

Fredagen nærmer seg med stormskritt: snart KARNEVAL! Også her på Håpet har vi forberedt oss til den store uka. En av dagene laget vi banan på ispinne med sjokoladetrekk. Det var sinnssykt godt, så jeg spiste like gjerne to. Litt små kvalm, men når jeg skriver om det nå så kjenner jeg at jeg gjerne skulle hatt en til. Sist uke laget vi karnevalskostymer til fredagens karneval her på Håpet. Secilie, Stine og jeg tok bussen inn til byen på torsdagen og kjøpte inn mye karnevals ting. Godteri, parykker, gaver til barna og mye pynt. Og vi hadde jo selvfølgelig laget våre egne kostymer vi også. Er ikke bare barna som skal ha det artig  Så vi stod opp klokken 6 for å pynte salen for barna kom til Håpet. Gavene som vi hadde kjøpt, som tusjer, såpebobler og andre leker, la vi paa noen bord og andre teipa vi opp på veggene så barna kunne gå å plukke dem ned. Da barna kom til prosjektet kom vi tre frivillige utkledd i karnevalskostymer og crazy parykker. Da ble det mye latter blant barna, vi "gringos" (utlendinger) liksom. Jeg ble jo selvfølgelig jaget plassen rundt av barna som ville låne parykken min. Det ble stor stemning.

Dagen fortsatte med samba-musikk, dansing, konfetti, fjesmaling og pølse med brød til middag. Alle barna og alle voksne hoppa rundt, dansa og var glade. Det her er karnevalsstemning. Perfekt start på uka som kommer for oss frivillige som skal reise rundt omkring på karneval i Brasil. Feststemning!! 

Runa

Russens Humanitæraksjon 2010 i Bergen går i år som i fjor til "Håpet".

"Humanitæraksjonen er en tradisjonsrik innsamlingsaksjon som gjennomføres av Bergensrussen hvert eneste år. Innsamlingen regisseres og planlegges av Hovedstyret, men gjennomføres av alle russ på hver enkelt skole. Aksjonen går ut på å samle inn penger til et veldedig formål, og dette gjøres ved hjelp av bøssebæring."

Vi ønsker russen lykke til med feiring og innsamling og ser frem til å sammarbeide med russen i år også.

Se russens egne sider:

Klikk her

Håpet har nå fått en ny nettside der nyheter fra Brasil og Norge vil bli publisert. Det vil og ligge informasjon for frivillige og det vil være muligheter for å støtte Håpet økonomisk. Det vil etterhvert også være mulig å finne informasjon om prosjekter som har blitt gjennomført, som er igang og som er planlagt.

Håper du finner deg til rette i våre nye omgivelser på nettet.

Da var nok en uke med mange aktiviteter over. Paa tirsdag ble det dratt i gang fotballturnering for alle sammen. Vinnerlaget ble selvfolgelig premiert med stor pokal og vi publikum provde aa heie saa best vi kunne. Arti aa se noen brasilianske fotballkunster paa fotballbanen  Torsdagen var det klart for arabisk dag. Barna ble delt i grupper der ene gruppa laga mat, en annen gruppe tegna og den siste gruppa dansa arabisk dans med instruktor. Vi frivillige provde oss ogsaa paa litt dansing, aa vi fikk konstantert at vi fra Norge ikke er fodt med den beste danserytmen. Dagen ble avslutta med et danseshow fra instruktoren, noe som endte i ellevill jubel fra barna. Saa var plutselig fredagen der igjen og det var duka for konkurranse-dag. Vi hadde hoppetau, om aa gjere aa drage det andre laget over streken med tau, balansere poteter paa en skei + +. Denne dagen var det fullt liv oppa fotballbana og en fin avslutning paa uka. Tchau Runa 